Samspill mellom barn og voksne under polyadiske forhold : en videoundersøkelse i en småbarnsgruppe

Abstract

Denne undersøkelsens fokus er på samspill mellom barn og voksne under polyadiske forhold, med en spesiell interesse for hvordan voksne imøtekommer barns initiativ. Inspirasjonskilder til å skrive denne undersøkelsen var min egen interesse for temaet samt en artikkel av Ese (2008). Jeg hadde et ønske om å se hvordan samspillet i småbarnsgruppen foregår, der barn og voksne lever sammen i en gruppe. Undersøkelsens teoretiske perspektiver omfatter relasjoner, gruppe og felleskap med fokus på det individuelle barnet og gruppen. Videre er atmosfære og improvisasjonsteorier sentrale i undersøkelsen. Atmosfære viser i undersøkelsen hva som må ligge til grunn for at de voksne skal kunne imøtekomme barns initiativ. Med improvisasjonsteorier som analytisk verktøy gis det mulighet til å nyansere det som skjer mellom barn og voksne med henblikk på flere deltagere. Ved å trekke inn flere perspektiver, har jeg hatt mulighet til å ta tak i det komplekse i samspillet. Med fokus på samspill i gruppen, har jeg reflektert over om enkeltindividets initiativ blir ivaretatt, og om gruppen som helhet spiller en rolle i samspillet. For å kunne se nærmere på samspillet mellom barn og voksne, har jeg foretatt videoobservasjon i en småbarnsgruppe med tolv barn fra ett til tre år og fire voksne. Ved å benytte video har jeg hatt mulighet til å trekke fram detaljene i samspillet og synliggjøre det som ikke er så synlig med det hverdagslige blikket. Det har vært viktig med etiske refleksjoner under hele undersøkelsen. I undersøkelsen brukes observasjonsmaterialet til å reflektere over og drøfte samspillet, med fokus på det individuelle barnet og gruppen. Observasjonsmaterialet viser at samspillet er komplekst og at det er mye som foregår. Det viser at barn ofte kommer med innspill til en dyade eller en gruppe som allerede er etablert. De går ut og inn av samspill og lar seg tydelig inspirere av det som foregår i nærheten. Materialet viser også at mange barn står og følger med på samspill mellom to eller flere. Funnene tyder på at voksnes lydhørhet overfor det individuelle barnet har betydning for barns mulighet til å bidra til samspillet, og for barnets følelse av å bli sett og bidra i den store gruppesammenhengen.

The focus of this study is on children - teacher interaction under polyadic conditions, with a special interest in how teachers meet children's initiative. Sources of inspiration to this study were my own interest in the topic as well as an article by Ese (2008). I wanted to see how the interactions take place in daycare for the youngest children, where children and teachers live a life as a group. The theoretical perspectives include relations, group and togetherness, with a focus on the individual child and group. Furthermore, atmosphere and improvisation are central theories in the study. Atmosphere in this study, shows what must be the basis of teacher responsiveness to children. Improvisation theories, as an analytical tool gives opportunity to shade and vary what is happening between children and teacher with a view on several participants. By bringing in multiple perspectives, I have been able to grasp the complexity of the interaction. With a focus on interaction in the group, I have reflected on whether the individual initiatives are taken care of, and whether the group as a whole plays a role in the interaction. To be able to study the child – teacher interaction, I have been using digital video in a toddler group of twelve children from one to three years and four teachers. Using video gave me the opportunity to highlight the details of the interaction and make visible what is not so visible in the everyday gaze. Ethical reflections have been important during the whole investigation. The study included use of video to reflect on and discuss the child – teacher interaction with focus on the individual child and the group. Video records show that the interaction is complex and that there is much going on. Further on they show that children often add input to a dyad or to a group that has already been established. Children go in and out of interactions and can be clearly inspired by what is happening around them. The material is also showing children standing and watching the interactions between two or several other participants. The findings suggest that the teachers’ responsiveness to the individual child is important for the children's opportunity to contribute to the interactions and also to the child's sense of being seen and its ability to contribute to the context of a larger group.