Deltakere i kostveiledning sine opplevelser av barrierer, sosial støtte, self-efficacy og nutrition literacy for oppnåelse av vektreduksjon.

Abstract

Bakgrunn:Overvekt/fedme er viktige helseutfordringer i verden, og Norge er intet unntak. Offentlig og privat sektor i Norge tilbyr profesjonell ernæringsveiledning til overvektige. Suksessraten er imidlertid ikke høy for mange av de som benytter seg av slike tiltak her i landet. Flere hverdagsbarrierer, manglende sosial støtte, lav personlig mestringstro og lav nutrition literacy har vært påstått kan være forklaringer på hvorfor personer har vanskeligheter med å endre kostholdet og redusere vekten.

Hensikt: Å kartlegge barrierer, sosial støtte, mestringstro og nutrition literacy hos personers som deltar i vektreduksjonskurs.

Metode: Semi-strukturerte dybdeintervjuer av 10 kursdeltakere (>20 år; syv kvinner og tre menn), som mottok kostveiledning fra kvalifiserte ernæringsveiledere. Tolkningen av de verbatim transkriberte intervjuene ble utført i en hermeneutisk-fenomenologisk teoriramme.

Funn: I mine tolkninger uttrykte informantene åtte barrierer som spesielt utfordrende for å lykkes med kostholdsendring og vektreduksjon: 1) psykologisk pregete personlige problemer; 2) mangel på måltidsplanlegging; 3) fristelser; 4) sosiale settinger; 5) manglende «lyst på» og preferanse for de kostholdforslagene som de mottok fra kostveileder; 6) å spise annen mat enn øvrige familiemedlemmer ved felles måltider; 7) motta lite individbaserte kostholdsråd; og 8) manglende vektreduksjonsprogresjon. De fleste opplevde sosial støtte, som enten var av intern eller ekstern art. Mestringstro (self-efficacy) virket lavest blant informanter med flere mislykkede vektreduksjonsforsøk bak seg. Majoriteten av informantene ble tolket å ha begrenset nutrition literacy, her spesifikt vurdert som evnen til å kunne kritisk evaluere «flommen» av kostholdsråd fra ulike kilder i samfunnet.

Konklusjon/implikasjon: Kostholdsendring med tilhørende vektreduksjon dreier seg ikke kun om umiddelbart legge om sine matvaner, men å klare å overvinne flere hverdagsbarrierer, ha sosial støtte, ha mestringtro og nutrition literacy. Kostholdsveiledere bør ikke kun gi kostveiledning til overvektige, men også i forkant av veiledningen kartlegge psykososiale forhold hos klienten som kan være utslagsgivende for om vedkommende kan lykkes med kostholdsendring og vektreduksjon. Ernæringsutdanning bør med fordel inneholde og vektlegge atferdspsykologiske temaer.