| dc.contributor.author | Kvalvaag, Robert Williams | |
| dc.date.accessioned | 2017-11-01T15:00:53Z | |
| dc.date.accessioned | 2017-12-14T12:12:17Z | |
| dc.date.available | 2017-11-01T15:00:53Z | |
| dc.date.available | 2017-12-14T12:12:17Z | |
| dc.date.issued | 2017 | |
| dc.identifier.citation | Kvalvaag R. "Bare kall meg Lucifer": Fra Baudelaire og Bulgakov til "Sympati for djevelen". DIN: Religionsvitenskapelig tidsskrift. 2017(1):92-133 | en |
| dc.identifier.issn | 1501-9934 | |
| dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/5417 | |
| dc.description.abstract | 1968, spiller en viktig rolle i rockens kanon. Den markerte at
djevelen nå for alvor hadde gjort sin inntreden i rocken og i 60-
tallets ungdomskultur. Ifølge Jagger var sangen inspirert av hans
lesning av Charles Baudelaire, og ifølge Jaggers kjæreste,
Marianne Faithfull, var den influert av Mikhail Bulgakovs roman
Mesteren og Margarita. Verkene til Charles Baudelaire og Mes-
teren og Margarita utgjør derfor den litterære konteksten når jeg
hører Jagger framføre sin tekst. Noe som er felles for Baudelaire
og Bulgakov er at begge utforsket ondskapens problem. På
hvilke måter reflekterer «Sympathy for the Devil» innflytelsen
fra Baudelaire og Bulgakov? Hva sier teksten om ondskapens
opprinnelse? Og hva er identiteten til tekstens jeg-person? | en |
| dc.language.iso | nb | en |
| dc.publisher | Novus | en |
| dc.subject | Charles Baudelaire | en |
| dc.subject | Djevelen | en |
| dc.subject | Mick Jagger | en |
| dc.subject | Det ondes problem | en |
| dc.title | "Bare kall meg Lucifer": Fra Baudelaire og Bulgakov til "Sympati for djevelen" | en |
| dc.type | Journal article | en |
| dc.type | Peer reviewed | en |
| dc.date.updated | 2017-11-01T15:00:53Z | |
| dc.description.version | publishedVersion | en |
| dc.identifier.cristin | 1472587 | |
| dc.source.journal | DIN: Religionsvitenskapelig tidsskrift | |
