Mot en standardisering av voksenhet? : barn som redskap i statens disiplinering av voksne

Abstract

På tross av økt individualisering i samfunnet oppfattes fremdeles barn og voksne, i det sosiokulturelle rommet, som relasjonelle kategorier som er gjensidig avhengige av hverandre. Denne typen gjensidig avhengighet og påvirkning innebærer at den ene kategorien kan styres gjennom den andre. Artikkelen tar utgangspunkt i Foucaults analyse av moderne styring, og diskuterer hvordan forståelser av barn fører til subtil kontroll og styring av voksnes liv gjennom velferdsprofesjoners praksiser. Den diskuterer hvor undertykkende velferdsstaters bruk av vitenskapelig kunnskap kan være og spør om samfunnet er i ferd med å utvikle standardiserte barn og standardiserte voksne ved at den normsettende kunnskapen om barn speiler den hvite middelklassens verdier og livsbetingelser uten at dette italesettes. Et siste spørsmål handler om hvordan det økende fokuset på barns rettigheter spiller inn i slike prosesser.

Despite an increased individualization in society children and adults are still perceived as relational categories mutually dependent on each other. This mutual dependency and influence opens for the possibility to rule one category through the other. The article takes as its starting point Foucault’s analysis of modern government and discusses how understandings of children lead to a subtle control and rule of adults through the practices of welfare professions. It questions welfare states’ oppressive use of knowledge in order to legitimate itself and asks if society is about to develop standardized children and standardized adults based upon knowledge about children that mirror middle-class values and life circumstances. The article also discusses the significance of the increased focus on children’s rights – to be seen and heard – for such processes.