Hvordan kan estetisk erfaring forstås som en måte å lære på – satt inn i en barnehagekontekst. En teoretisk-hermeneutisk studie.

Abstract

Hovedanliggende med denne masteroppgaven er å undersøke hvilken betydning estetiske erfaringer kan ha for barn i barnehagealderen, og hvordan estetisk erfaring kan forstås som en måte å lære på i en barnehagekontekst. Ved å reflektere over menneskets evne til å gjøre erfaringer generelt, og især over barns måte å erfare seg selv i relasjon til verden, har jeg belyst alternative forståelser av barns læring i en tid der diskursen om prioritering av realfag i barnehagen har blitt fremtredende (OECD 2015). Som tilnærming til tematikken har jeg stilt følgende spørsmål: Hvilke kvaliteter må tilføyes erfaring for å sette spor i mennesket/barnet? Hvordan erfarer barn? Hva er estetisk erfaring, og når kan en erfaring bli en estetisk erfaring som fører til at barnet får lyst til å handle? Hvilke handlinger fører til en utviklende, dannende kraft og til læring? Kan disse handlingene finnes som uttrykk i barns dramatiske lek? Jeg har valgt en hermeneutisk tilnærming til temaet mitt i en metodisk hybridform som består av tolkning, analyse og produksjon av teoretisk-pedagogisk tekst, supplert med autoetnografiske, narrativer fra min egen erfaringshorisont som dramapedagog. Med utgangspunkt i et utvalg fra klassisk, estetisk-filosofisk teori og forskningsteorier fra nyere tid og fra ulike vitenskapsparadigmer, er min hensikt å gjøre begrepene estetikk og erfaring mer transparente og anvendbare for det pedagogiske arbeidet. I min studie drøfter og belyser jeg begrepene fra ulike perspektiver. Jeg undersøker også hvordan estetisk erfaring kan forstås koblet til estetisk dannelse og læring i en barnehagepedagogisk kontekst. Mine hovedinnsikter går ut på at estetisk erfaring kan ses som en måte å erfare seg selv i relasjon til verden, og handler om en bevisstgjøring av sanselig fornemmelse. Mine funn viser at kroppslig erkjennelse i et vekselspill mellom stoff-, form-, og lekedrift kan bli en estetisk erfaring. Jeg fant grunnlag for disse innsiktene både i klassiske, estetiske og nyere pedagogiske teorier og fra hjerneforskning. Estetiske erfaringer kan forekomme innarbeidet i barnehagehverdagen og i berøring med kunstneriske praksiser, og innebærer et aktivt subjekt. En lekende utforskning av objekter, materialer og fenomener i et fritt tankespill, kan ses som en måte å lære på. Barns dramatiske lek kan være en arena for estetiske erfaringer og en måte å lære på.

The main concern in this thesis has been to examin the influence of aesthetic experience on young children in kindergartens, and how aesthetic experience kan be understood as a way to learn in the context of kindergartens. Reflecting on humans capability to experience in general, and particularly on childrens way to experience themselves i relation to the world, I have thrown light over alternative ways of understanding childrens way of learning at times with striking discurcion on giving the scientific subjects in kindergartens higher priority (OECD 2015). As a way of approaching the theme I have put forward following question: What qualities have to be added to experience to leave marks in human/the child? How does children experience? What is aesthetic experience, and when can an experience be an aesthetic experience that again can put a child in mood to act? What actions lead to a developing, enlightning power and to learning? Are these actions to be found as an expression in childrens dramatic play? I have chosen a hermeneutic approach to my theme as a hybrid method containing of interpretation, analysis and production of theoretic-pedagogical text, supplied with autoethnographic narratives from my own experience-horizon as dramapedagoc. My intention has been, based on a selection of classic philosophy of aesthetics and more recent theories together with different paradigma, to make the conceptions aesthetic and experience more transparent and usefull in pedagocial work. In my study I talk over and illuminate the conceptions from different perspectives. I also examine how aesthetic experience can be understood linked to aesthetic-enlightning culture and laerning in the context of kindergartens. My main insight is that aesthetic experience can be seen as a way of experiencing oneself in realition to the world, and is about awakening perceptible senses. I found that bodily cognition can leed to an aesthetic experience in interaction with matter-, form- and playdrift. An experience sticks organic in the mind first when emotions and physical activities are in swing together. The basis of these insights I found in classic, aesthetic and more recent pedagogical theories and from brain-research. Aesthetic experience happens to be worked into everyday kindergarten and in tuch with artistic practice, and imply an active subject. A playing investigation of objects, materials and phenomenons in a free play of the mind , can be seen as a way of learning. Childrens dramatical play can be an arena for aesthetic experience and a way of learning.