Samhandlingsutfordringer mellom kommuner og sykehus som kan påvirke re-innleggelser
Abstract
Bakgrunn og hensikt: Den store økningen i antall eldre som lever lenger med
funksjonsnedsettelser, gir utfordringer for velferdsstaten. Problemstillingen er hvordan
samhandlingsutfordringer knyttet til informasjonsflyt, kultur og tillit kan påvirke reinnleggelser
og om statens virkemidler kan styrke disse relasjonelle forholdene. Teoretisk
rammeverk er samstyring, virkemidler i samhandlingsreformen og teori knyttet til
informasjonsutveksling, kultur og tillit.
Metode: Kvalitativt design er brukt for å belyse oppgavens problemstilling. Oppgaven er en
case studie. Fokusgruppeintervjuer er brukt for å få frem mest mulig informasjon om
samhandlingsutfordringer. Tre fokusgruppeintervjuer, alle tre tverrfaglig sammensatt av
fagpersoner fra kommuner og sykehus og et intervju med en brukerrepresentant, har vært med
å gi svar på problemstillingene.
Resultat: Studien viser at det er samhandlingsutfordringer knyttet til informasjonsflyten ved
utskrivning og innleggelse. Ulike virkelighetsoppfatninger og kartleggingsmetoder ved
beskrivelse av pasientens funksjon i kommunene og på sykehus viser kulturforskjeller.
Informantene fra kommunene har uttrykt mistillit til sykehusets vurdering av de
utskrivningsklare pasientene og sykehuset mangler tillit til kommunenes kompetanse til
spesialiserte oppgaver. Studien viser at de nettverksbaserte virkemidlene som nettverksmøter
og gjensidig hospitering vil ha positiv betydning for informasjonsflyt, kultur og tillit som er
viktig for å styrke samhandlingen. Bedre planlegging av helse- og omsorgstjenestetilbudet i
kommunen og mer utnyttelse av øyeblikkelig-hjelp sengene kan vise seg å ha god påvirkning
på re-innleggelser. En felles samhandlingssjef for kommuner og helseforetak med styringsrett,
kunne gitt mulighet for å gjennomføre raskere og mer helhetlige løsninger på
samhandlingsutfordringene.
Konklusjon: Samarbeidsavtalene har hatt betydning for samhandlingen. Samhandlingsreformen
har fremtiden for seg, men det må skapes enda bedre måter å samhandle på for å
redusere omfanget av re-innleggelser. Background and Objectives: The large increase in elderly who are living longer with
impairments provides serious challenges to the welfare state. The question is how challenges
in cooperation related to the flow of information, differences in institutional culture, as well as
mutual trust are influencing re-admissions, and if the tools of government are able to
strengthen these relational conditions. The theoretical framework is related to governance and
the effect of the National Cooperation Reform, as well as cultural factors and trust issues.
Method: A qualitative design was used in this study. The subject is a case study. Group
interviews were performed to obtain the maximum amount of information concerning the
challenges related to communication. Three interviews were performed with interdisciplinary
personnel working in the community and working in the hospital. One patient
who had been involved in both systems were also given an opportunity to discuss the
problems and challenges experienced.
Results: The study shows that there are many challenges related to the flow of information
concerning hospital admission and discharge. Difference in perception of patient’s conditions,
functional levels and mapping methods between communities and hospitals shows relevant
differences in culture between these two organizations. The care team working in the
community had a lack of confidence in the ability of the specialist hospital team to assess the
suitability of a patient to be discharged. The specialist team in the hospital had a lack of
confidence in the ability of the community care team to perform skills and tasks required. The
study demonstrates that improving network-based strategies, such as network meetings and
mutual job- shadowing, could have a positive impact on improved exchange of information,
cultural understanding and trust, thereby enhancing overall cooperation. Better community
health care planning and the use of emergency beds can also have a positive influence on readmissions.
A coordination consultant with powers to act on behalf of both the specialists in
the hospital and the employees in the community health care team could result in a more
effective solution to mutual challenges concerning the best interests of the patient.
Conclusion: Agreements to effectuate collaboration have shown a positive effect on inter -
departmental co-operation. To promote greater effect of The National cooperation reform
better ways of cooperation is essential, in order to reduce re-admissions.
Description
Master i styring og ledelse