Medieantropologi

Abstract

Mens norsk antropologi stort sett har ignorert medier som forskningstema, har det vokst frem som et sentralt felt i internasjonal antropologi. Denne artikkelen er en oppfordring til det norske fagmiljøet om å ta del i denne utviklingen. Målet er ikke å utvikle en ny underdisiplin, en bindestreks-antropologi, men at faget responderer på det faktum at verden har endret seg og blitt mediemettet – i den grad at det knapt finnes et eneste forskningsfelt som er media-irrelevant. Artikkelen argumenterer derfor for ikke-mediesentrerte mediestudier, det vil si å studere medier som praksiser som alltid er innvevd i andre praksiser og dermed må studeres som deler av større sosialiteter. Faghistoriske linjer i mediefagene, og medienes rolle i antropologien, blir beskrevet og i siste del av artikkelen skisseres retninger og temaer norsk antropologi bør ta.

Media have largely been ignored in Norwegian anthropology, while they have grown to become a central theme in international anthropology. This article is a call to the Norwegian anthropological community to take part in the new development. The argument is not to develop a new sub-discipline but to respond to the fact that the world has changed and become thoroughly media-saturated – this to the extent that hardly any type of practice is media-irrelevant. Thus, the article calls for non-media-centric media studies. Historical developments are described in both media studies and media anthropology, and in the last part of the essay the way forward for a Norwegian anthropology of media is outlined.