Mål- og resultatstyring eller fortsatt detaljstyring i staten? Analyse av tildelingsbrev fra utvalgte departement 2010–2016

Abstract

Økonomireglementet i staten fastsetter at departementene skal benytte mål- og resultatstyring som grunnleggende styringsprinsipp. Tildelingsbrevet er et sentralt styringsdokument i departementenes etatsstyring, og vi har undersøkt hvordan utvalgte departementer styrer underliggende virksomheter ved bruk av tildelingsbrev. Departementenes styring skal baseres på virksomhetenes risiko, vesentlighet og egenart. Med utgangspunkt i virksomhetens størrelse, omtale i Gjørv-kommisjonens rapport og departementenes oppgaveportefølje har vi analysert tildelingsbrev til 15 virksomheter for årene 2010, 2012, 2014 og 2016. Departementenes styring er analysert i lys av teori om ulike styringsformer, og vi har undersøkt om organisasjonslæring, virksomhetens størrelse, eksogene sjokk, organisasjonsdemografi og departementets oppgaveportefølje har betydning for styringen. Større virksomheter synes generelt å bli styrt mer detaljert enn mindre virksomheter. For virksomheter omtalt i Gjørv-kommisjonens rapport økte imidlertid aktivitets- og oppgavestyringen uavhengig av virksomhetens størrelse. Vi antok at jurister ville styre underliggende virksomheter mer detaljert enn økonomer og samfunnsvitere. Analysen viste imidlertid at departementer med flest jurister styrer mindre detaljert enn øvrige departementer. Til tross for at departementene med lange tradisjoner og klassiske statsoppgaver kunne forventes å benytte tradisjonelle styringsformer, viste analysen at også andre departementskategorier supplerer mål- og resultatstyringen med andre styringsformer. Hovedinntrykket er at detaljstyringen reduseres over tid, men at styringen fortsatt er preget av aktivitets- og oppgavestyring. Virksomhetene blir ikke utelukkende styrt etter mål- og resultatstyring i teoriens forstand, selv om begrepene fra styringsprinsippet blir benyttet. Styringen framstår mer som detaljstyring enn målstyring. Begrepsforvirringen er til dels stor og departementene supplerer mål- og resultatstyringen med andre styringsformer.