Stillelesing i norskfaget – pustepause for læreren eller veiledningsøkt i lesing?
Journal article, Peer reviewed
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/4985Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselOriginalversjon
Svanes IK. Stillelesing i norskfaget – pustepause for læreren eller veiledningsøkt i lesing?. Acta Didactica Norge - tidsskrift for fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid i Norge. 2016;10(3):1-20Sammendrag
Denne studien undersøker hva fire lærere på barnetrinnet gjør når elevene leser stille. Stillelesing er en vanlig aktivitet i norske klasserom, men kunnskapen om hva læreren gjør i denne tiden og hvordan hun veileder faglig, er begrenset. Studien ønsker å bidra til økt viten om dette. For å belyse lærerens rolle under stillelesing, kombinerer studien forskning på stillelesing fra amerikanske klasserom med forskning på læreres tilbakemeldinger når elevene leser. De fire lærerne arbeider på 3. trinn. De er observert i en uke hver, og materialet består av videoopptak fra stillelesingsstundene i den uka lærerne er observert. Videoopptakene analyseres i lys av de fem grunnpilarene for leseopplæring (National reading panel, 2000): fonologisk bevissthet, avkoding, ordforråd, flyt og leseforståelse. Studien viser at lærerne bruker tiden under stillelesing svært forskjellig. To av lærerne bruker det aller meste av tiden på å høre på elevene lese og veilede dem faglig. De to andre lærerne bruker den største delen av tiden på organisering eller annet forefallende arbeid der de ikke kommuniserer med elever, for eksempel å rydde i klasserommet. Gjennom næranalyser av lærernes faglige veiledning finner studien at lærerne veileder i alle de relevante grunnpilarene for leseopplæring, men i ulik grad. Lærerne varierer også i hva slags type tilbakemeldinger de gir, og de bruker både ‘endelige’ tilbakemeldinger og ‘støttende’ tilbakemeldinger. Lærerne varierer veiledningen i større grad enn tidligere klasseromsstudier tilsier. Det kan imidlertid se ut som at lærere ville tjene på en bevisstgjøring rundt stillelesing som undervisningstid, og om ulike typer tilbakemeldinger. This study explores what four teachers in primary school do when the pupils read silently. Silent reading (independent reading) is a common activity in Norwegian classrooms, but the knowledge about what the teacher does during this time and how she provides instructional support, is limited. This study aims to increase knowledge about this. To illuminate the teacher’s role during silent reading, the study combines research on silent reading with research on teachers’ feedback during oral reading. The four teachers are observed one week each, and the material consists of video recordings from the silent reading periods. The recordings are analyzed in light of the five pillars of reading instruction (National reading panel 2000): phonemic awareness, phonics, fluency, vocabulary and text comprehension. The study shows that the teachers spend the time during silent reading very differently. Two of them mostly spend the time on listening to the pupils read and on instructional support. The other two spend most time on organizing, or for instance tidying. Through close analyses of the teachers’ instructional support, the study finds that the teachers support the pupils in all the relevant pillars of reading instruction, but to a different degree. The teachers also vary in what kind of feedback they provide, using both ‘terminal’ and ‘sustaining’ feedback. The teachers vary their instructional support more than previous classroom studies have indicated. It looks, however, as if the teachers could profit on increased awareness about silent reading as teaching and about different kinds of feedback.