| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i barnehagepedagogikk fra Høgskolen i Oslo med hovedfokus på barns subjektiveringsprosesser i barnehagen og `hjemme`. Barns konstruksjoner av subjektivitet i et hverdagsliv var inspirasjonskilden til denne undersøkelsen. Jeg hadde et ønske om å komme nærmere barns perspektiver og fremheve barns stemmer omkring disse prosessene.
Inngangen til undersøkelsen er inspirasjoner fra postmoderne teorier, barndomsgeografi, barndomssosiologi og teorier om fotografi. Ved å bruke alternative teorier prøver jeg å vise at barn og barndom kan ses på en flertydig og tverrfaglig måte. Diskurser og diskursive forestillinger om barns subjektivitet og subjektiveringsprosesser er sentrale i denne undersøkelsen. Etiske refleksjoner har en stor betydning for gjennomføringen av forskningsprosessen med barn.
Undersøkelsen ble gjennomført med fem barn. Tre jenter og to gutter i femårsalder. Barna fotograferte med et digitalt kamera i barnehagen og `hjemme`. Et digitalt kamera var hjelpemiddelet som ble benyttet slik at barna skulle ha muligheter til å være med-konsruktører i forskningsprosessen. Barnas fotografier var utgangspunkt for samtaler gjennomført i barnehagen hvor barna fortalte om sine opplevelser og erfaringer fra begge stedene. Det er også behov for å forske mer på barn og barndomsforskning knyttet til barndomsgeografi fordi det åpner for å flytte fokus fra det individuelle barnet til å se på hvordan stedet, tingene og de ulike materialene er med-agenter i barns konstruksjoner av subjektiviteter.
I undersøkelsen brukes datamaterialet til å problematisere og belyse barns subjektiveringsprosesser. Datamaterialet kan knyttes til barns relasjoner med andre mennesker, materialer, dyr og natur. Datamaterialet fra` hjemme` har fokus på private relasjoner mellom barn og familie, slektinger, venner, dyr og ting. Fotografiene og samtalene fra barnehagen kjennetegnes av grupperelasjoner, bruk av uteområdet og egen barnehageavdeling. Leker og utstyr har stor betydning for barns konstruksjoner av subjektivteter både i barnehagen og ’hjemme’. Det er mine lesninger av datamaterialet, men andre kan lese fotografiene og samtalene på en annen måte. Datamaterialet kan oppfattes som flertydig. | nob |
