Omsorgspersoners erfaringer og opplevelser i forhold til barn som har en av sine nærmeste i fengsel : en beskrivende, fortolkende og kvalitativ studie

Abstract

This master thesis is about children who have one of their closest relatives in prison. It is a taboo field, and there is only a little professional literature about the subject. My desire has been to gain more knowledge about how this group of children experience and react to the imprisonment. This led to the following approach to the problem: Care persons practice and experiences towards children who have one of their closest relatives in prison. In order to gain information, thoughts and opinions around the approach to the problem, it was natural for me to use interview as the method. Even though the thesis is about children and that which to gain greater insight into their reactions, I interviewed adults. Adults are in this case care persons who have the daily responsibility for the child, and preschool teachers. Their practice and experiences of how children experience this, is what comes through in the thesis. I would have gotten the best answers if I had asked the children themselves, however, I felt under-qualified for an assignment of that strength. This is both a personal and vulnerable subject, which for many, is difficult to talk about. I am inspired by the existential philosophical movement, and I have chosen to have that as the basis, and to use Buber’s, Levinas’ and Løgstrup’s theories about “meeting the other”. I have used this theoretical foundation because I believe in the human view which existentialism stands for. This tradition denies that human destiny is predetermined. According to the existentialistic way of thinking, every single human being is significant and is to be recognized as the person who he is, and not by what someone close to him has done. To have one of one’s close relatives in prison can lead to sorrow, shame, and guilt; feelings which may not be expressed because the subject is taboo. Sayings like The apple doesn’t fall far from the tree and Like father, like son are playing a part in stigmatizing children of inmates. A group of children who are referred to as The hidden punished. This explains some of the difficulties which this group of children may have. With this thesis, I wish to gain deeper insight into the challenges children of prisoners have so that we, child-care personnel, can gain greater knowledge. Insight into the subject can lead others to dare to talk with the people who are in this situation more than before, and maybe even to bring it up as a topic in child-care.

Denne masteroppgaven handler om barn som har en av sine nærmeste i fengsel. Det er et tabubelagt område, og det er lite faglitteratur om emnet. Mitt ønske har vært å få større innsikt i hvordan denne gruppen barn opplever og reagerer på fengslingen. Det førte frem til følgende problemstilling Omsorgspersoners erfaringer og opplevelser i forhold til barn som har en av sine nærmeste i fengsel. For å få informasjon, tanker og meninger rundt problemstillingen så var det naturlig for meg å benytte intervju som metode. Oppgaven handler om barn og det å få større innsikt i deres reaksjoner, men jeg har allikevel intervjuet voksne. Voksne vil i dette tilfelle si, omsorgspersoner som har det daglige ansvaret for barnet og førskolelærere. Det er deres erfaringer og opplevelser av hvordan barn opplever det som kommer frem i oppgaven. De beste svarene hadde jeg fått ved å spørre barna selv, men jeg følte meg ikke kompetent til en slik oppgave. Dette er et personlig og sårbart tema som for mange er vanskelig å snakke om. Jeg er inspirert av den eksistensfilosofiske retningen, og har valgt å ta utgangspunkt i den, og benytte Buber, Levinas og Løgstrup sine teorier om det å møte den andre. Jeg har valgt denne teoretiske forankringen fordi jeg har tro på det menneskesynet som eksistensialismen står for. Denne tradisjonen avviser tanken på at menneskets skjebne er forutbestemt. Ut i fra eksistensialismens tankegang så er hvert enkelt menneske betydningsfullt og skal anerkjennes som den personen han er, og ikke hva noen i ens nærhet har gjort. Det å ha en av sine nærmeste i fengsel kan medføre både sorg, skam og skyld. Følelser som kanskje ikke får utløp, fordi emnet er tabubelagt. Ordtak som Eplet faller ikke langt fra stammen og Som far, så sønn er med på å stigmatisere barn av innsatte. En gruppe barn som også blir kalt De skjulte straffede. Det sier noe omfanget av vansker som denne gruppen barn kan ha. Jeg ønsker med denne oppgaven å få større innsikt i de utfordringene som barn av innsatte har, slik at vi som barnehagepersonell kan få mer kunnskap. Innsikt i temaet kan gjøre at vi i langt større grad ”tørr” å snakke med menneskene det berører, og kanskje også ta det opp som et tema i barnehagen.