Det betydningsfulle i relasjoner mellom barn og voksne i barnehagen - En kvalitativ undersøkelse med en utvalgt gruppe barn om deres tanker om de barnehageansattes rolle og betydning i barnehagehverdagen

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg temaet «Den pedagogiske relasjonen mellom barn og barnehageansatte i barnehagen», og baserer seg på en kvalitativ undersøkelse av en utvalgt gruppe barn om deres tanker rundt de barnehageansattes rolle og betydning i barnehagehverdagen. Målet med undersøkelsen var å få større innsikt i hvordan barn opplever de voksne rundt seg, samt sin egen hverdag, nettopp fordi barns perspektiver per i dag stort sett er representert via voksnes blikk, hva vi voksne mener er best for barn. Oppgaven i sin helhet handler om de etiske og moralske overveielser vi står ovenfor i møte med barn som medmenneske, samt fremhever viktigheten av barns egne stemmer og perspektiver, både i barnehageforskning og i barnehagehverdagen. Jeg har vært opptatt av å synligjøre barns rett til verdighet, og at barn skal behandles som medmennesker med deres unike tanker, erfaringer og stemmer omkring hvordan det er å være barn i barnehagen i møtet med de voksne. Oppgavens hovedfokus er barns perspektiver på voksnes rolle og betydning og hva barn uttrykker som det mest betydningsfulle i relasjoner mellom dem og voksne. Oppgaven bærer preg av to filosofiske retninger: Fenomenologi og Hermeneutik. Den fenomenolgiske retningen er inspirert av Emmanuel Levinas og han etiske vinkling på møter med “den andre”. Den hermeneutiske retningen er inspirert av Hans-Georg Gadamer og hans filosofi om hvordan vi forstår og tolker i møter med andre. Levinas og Gadamer gir til sammen viktige dimensjoner for å tolke og forstå møter mellom oss og barn ut i fra. Hvilket ansvar, valg og muligheter vi har i møte med barn. Hvordan vi kan ivareta, motta og forstå barns perspektiver i en forsknings og pedagogisk sammenheng. Den pedagogiske relasjonen mellom barn og voksne, vil i denne oppgaven, bli sett som sin egen kvalitet og betydning. Som en åpen relasjon hvor barns verdighet respekteres og verdsettes mer enn alle konkrete pedagogiske planer og mål, med Tone Sævis som inspirasjonskilde. Jeg trekker frem barns egne perspektiver her i denne oppgaven, ikke for at vi skal lettere fange de i vår egen forståelse, men snarere for å rette blikket vårt på at det i relasjoner mellom barn og voksne alltid finnes noe mer å forstå, noe mer å se, noe mer å være mottakelige for, noe mer å lære.

This master’s thesis examines “the pedagogical relationship between children and kindergarten employees at a kindergarten”, and it is based on a qualitative examination of a chosen group of children. The qualitative examination tries to identify children’s thoughts on the kindergarten employee’s role and purpose in their everyday life at the kindergarten. The main target of this examination was to gain greater insight into how children perceive adults, as well as their own everyday life at the kindergarten. This is because children’s perspectives are mostly represented by an adult’s perspective, and what we adults think is best for children. The thesis in its entirety is about the ethical and moral deliberations we face when we meet children as fellow human beings, and it highlights the importance of children’s own opinions and perspectives, both in kindergarten research and in their everyday life at the kindergarten. Furthermore, I have been keen to highlight the children’s right to dignity, and that children should be treated as fellow human beings, with their unique thoughts, experiences and opinions about what it is like to be a child in the kindergarten, interacting with the adult employees. The thesis’s primary focus is the children’s perspective on what the adults’ role and purposes are, and what children consider as being the most meaningful in their relationship with the adult kindergarten employees. Two philosophical directions characterize the thesis: Phenomenology and Hermeneutics. The phenomenological direction is inspired by Emmanuel Levinas and his ethical perspective on interacting with “the other”. The Hermeneutical direction is inspired by Hans-Georg Gadamer and his philosophy about how we understand and interpreters when we interact with others. Levinas and Gadamer together provide us with important dimensions for us to use when we try to understand and interpret interactions between adults and children. What responsibility, choices and possibilities we have when we interact with children, and how we can receive, ensure and understand children’s perspectives in both research and a pedagogical context. The pedagogical relationship between children and adults will in this study be regarded as its own quality and meaning. As an open relation where children’s dignity is to be respected and valued more than all specific pedagogical plans and targets, using Tone Sævis as an inspirational source. I highlight children’s perspectives in this study, not for us to more easily trap them in our own perception, but for us to be more aware that in interactions between children and adults, there will always be something more to understand, something more to see, something more to be receptive to, something more to learn.