Å forskjellighete - En autoetnografisk etnometodologisk reise, alltid allerede underveis
Abstract
Med utgangspunkt i en (post)kvalitativ tilnærming til forskning, plassert innen postmetodologi/ny-empirisme, prøver jeg ut metodologiske eksperimenteringer. Jeg eksperimenterer med hvordan det kan være mulig å tenke forskning, hvordan det kan være mulig å tenke data/analyse av data og hvordan det kan være mulig å skape en vitenskapelig tekst; utforskninger av hva som (kan) produseres/produksjoner (Baugh, 2010). En lekende og kreativ tilnærming, men samtidig en lek med fullt alvor. Leke/eksperimentere; nye/andre sammenkoblinger der også prosessene underveis får fremtredende plass i teksten.
Fredag 11. mars 2016 la regjeringen frem en ny barnehagemelding; Meld. St. 19 (2015-2016). (2016). Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen); en melding som skal danne grunnlaget for en ny revidert Rammeplan for barnehagen. Ifølge Otterstad (2016) bygger meldingen på verdier og idealer som gjenkjennes som neoliberale markedsmekanismer; tidlig innsats, effektivitet og (målbare) resultater. Satsninger på enkeltmennesker og enkeltbarn, der skoleforberedende aktiviteter og systematisk språk- og (opp)læringsarbeid, brukes som mekanismer for å minske frafall i skolen.
I denne oppgaven utforsker jeg en Deleuziansk forskjells-tenkning. Gjennom spørsmålet Hvordan kan jeg tenke forskjellig? skal jeg ikke forsøke å vurdere graden av sannhet i mine bekymringer rundt (den fri) lekens plass i barnehagen. I denne oppgaven utforsker jeg en forskjellig og forskjellighetsutforskende tilnærming til lek (Lester, 2013); en eksperimenterende utforskning av alltid allerede tilstedeværende virtualiteter som finnes, men som enda ikke har gjort seg til kjenne, ventende på å bli aktualisert. Nye muligheter igjen og igjen til å engasjere meg i og gjennom barns lek, deres initiativ, nysgjerrighet, undring, utforskning, eksperimenteringer, skaperkraft. Eksperimentere, provosere, forsøke å riste løs vante måter å tenke på, forsøke å åpne opp for nye måter å forskjellighete på; alltid allerede forskjellig, alltid.
Gjennom å innta en autoetnografisk etnometodologisk forskerposisjon (Reinertsen, 2015), skriver jeg meg selv inn i en posisjon som alltid allerede er, og stadig blir, del av det som skrives frem i denne oppgaven. En prosessontologi hvor alt som skapes igjen og igjen, står i fokus. En (master)reise alltid allerede underveis; en reise i forskjelligheter – en ikke forhåndsplanlagt reiserute – mine reiseskisseringer [en masteroppgave] - min kartografi. Jeg håper du vil leke sammen med meg; lese-leketenke-utforske sammen. Ta imot- og send tilbake, igjen og igjen. Based on a (post)qualitative approach to research, located within post-methodology / new-empiricism, I try out methodological experimentation. I experiment with how it might be possible to think of research, how it might be possible to consider data / analysis of data and how it might be possible to create a scientific text; explorations of what(s) (may be) (being) produced / productions (Baugh, 2010). A playful and creative approach, but also a play with great seriousness. Play/experiment; new/other connections where the different processes on-the-way also get prominent room in the text.
Friday 11th of March 2016 the Norwegian government published a new kindergarten report; Meld. St. 19 (2015-2016). (2016). Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen (Time for play and learning. Better content in the kindergarten); a report that shall form basis for a new revised curriculum for the kindergarten. According to Otterstad (2016) this report builds on values and ideals that are recognized as the neoliberal market mechanisms; early intervention, efficiency and (measurable) results. Investments on individuals and individual children, where school preparatory activities and systematic language and training/learning activities are used as mechanisms to reduce school drop-out.
In this paper I explore a Deleuzian difference-thinking. Through the question How may I think differently? I will not attempt to assess the degree of truth in my concerns about (the free) play and its place in the kindergarten. In this paper I explore «a different and difference reading of play» (Lester, 2013); an experimental exploration of always already present virtualities that exist, but have not yet made themselves signified, pending to be actualized. New opportunities again and again to engage in and through children's play - their initiative, curiosity, wonder, exploration, experimentation, creativity. Experimenting, provoking, trying to shake loose habitual ways of thinking, try to open up new ways of doing difference ~ to difference; always already different, always. Through adopting a autoethnographic ethnomethodological research position (Reinertsen, 2015), I write myself into a position that always already is, and increasingly becomes part of what is being written in this task. An ontology of becoming where everything created again and again, is the goal. A (master) travel always already underway; a journey in difference - a non-pre-planned itinerary - my travel descriptions [a master thesis] - my cartography. I hope you will play with me; read-play-think-explore together. Catch- and bring it back, again and again.
Description
Master i barnehagepedagogikk