Et hjem for små barn - En kvalitativ analyse av hvordan foreldre i den norske utdanningsmiddelklassen konstituerer hjem og hjemlighet for små barn. Masteroppgave i
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/3422Utgivelsesdato
2016Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studien handler om småbarnsfamilier og deres hjem. Foreldrenes forestillinger og
praksiser som konstituerer hjem og hjemlighet for små barn utforskes. Hva et hjem for små
barn er og hvordan hjemmet til små barn er utformet, er knyttet til hva foreldrene tenker om
barns behov. Bourdieus begreper om symbolsk kapital, habitus og doxa belyser det usynlige
og selvfølgelige i småbarnshjemmet, det som i hverdagen tas for gitt. Empirien består av
intervjumateriale der åtte småbarnsforeldre, seks kvinner og to menn ble dybdeintervjuet.
Samtlige hadde 5-årig høyere utdanning og kan derfor sies å ha en forankring i
utdanningsmiddelklassen.
Analysen av hjem og hjemlighet viser at et hjem for små barn består av kulturelle koder for
hva et hjem er, hvordan hjemmet skal se ut og hvilken praksis som gjøres i hjemmet.
Foreldrene endret hjemmet sitt til et utviklingspsykologisk hjem når de fikk barn. Foreldrenes
mentale skjemaer legger føringer for deres familie-og foreldrepraksis. Heteronormativiteten i
kjernefamilien ser ut til å legge føringer der kjønn fungerte som kulturell kode i hjemmet, en
kode som leder til ulik praksis. Det kan dermed virke som diskursen om den heteronormative
kjernefamilien har klare posisjoner som foreldrene går inn i, i kraft av sitt kjønn. Kombinert
med den utviklingspsykologiske forståelsen av barns behov, ser det ut til å lede til en kjønnet
foreldrepraksis som foreldrene anser som naturlig og som de tar for gitt. Ved barnets ankomst
i hjemmet ble samtlige mødre hjemlighetsskapere. En posisjon som mødrene tar og som
fedrene overlater til mødrene. Hun fungerer som det emosjonelle og administrative senter i
hjemmet, den som holder familien samlet. Kvinnen som hjemlighetsskaper blir
underkommunisert og dermed undervurdert i hjemmet, men også i terapirommet. En mor har
en annen form for hjemlighet. Hun har en annen familieform og står utenfor den
heteronormative diskursen om kjernefamilien. Hennes fortelling fremstår som en ny og
kreativ måte å skape et trygt og godt hjem for små barn på.
Analysen viser at et hjem for små barn består av fem tatt-for-gitt-heter som det er enighet om
blant foreldrene: den utviklingspsykologiske forståelsen av barns behov; kjønnsposisjonene i
kjernefamilien der mor blir hjemlighetsskaper; mors emosjonelle arbeid i hjemmet;
forståelsen av hva som er et vanlig hjem; og vaskedama som bidrar til lykke i hjemmet. This analysis is about families with young children and their homes. Parental perceptions and
practices that constitute home and homeliness are being researched. A home for young
children is created in answer to what parents perceive are the needs of children. Bourdieus
concepts symbolic capital, habitus and doxa highlight the invisible and obvious in the home,
as in everyday life are taken for granted and become a “truism”. The main data consist of
interview material, where eight families with young children, six women and two men were
interviewed. The parents had higher education.
The analysis presents that a home for families with young children consists of cultural codes
describing what a home is, how a home should look like, and the practices which are being
carried out in the home. The parents changed their home to a developmental psychological
home when they had children. The parents mental schemes become their guidelines for their
family practices and parenting. The heteronormativity in the nuclear family seems to take the
lead where gender becomes a cultural code in the home, which then lead to a different
practice. The discourse about the heteronormative nuclear family has clear positions that the
parents enter, driven by gender. Combined with the developmental psychological perception
of children´s needs appear to lead to gendered parenting in which the parents see as natural
and then take for granted. When the child entered the home, the mothers became the creators
of homeliness, a position the fathers left over to the mothers and the mothers took
responsibility for. The mothers are functioning as the emotional and administrative centre of
the home. The women as the creator of homeliness was undercommunicated and
underestimated, also in the therapy room. One mother had another form for homeliness, with
another family form than the nuclear family, and stood outside the heteronormative discourse
about the nuclear family. Her story emerged as creative, and a new way to create a safe and
good home for young children.
This analysis shows that a home for young children includes five “truisms”: the
developmental psychological understanding of children’s needs; gender positions in the
nuclear family; the mothers emotional labour; the understanding of what is a normal family;
and the cleaning lady who contributes to happiness.
Beskrivelse
Master i familiebehandling