Et hjem for små barn - En kvalitativ analyse av hvordan foreldre i den norske utdanningsmiddelklassen konstituerer hjem og hjemlighet for små barn. Masteroppgave i

Abstract

Denne studien handler om småbarnsfamilier og deres hjem. Foreldrenes forestillinger og praksiser som konstituerer hjem og hjemlighet for små barn utforskes. Hva et hjem for små barn er og hvordan hjemmet til små barn er utformet, er knyttet til hva foreldrene tenker om barns behov. Bourdieus begreper om symbolsk kapital, habitus og doxa belyser det usynlige og selvfølgelige i småbarnshjemmet, det som i hverdagen tas for gitt. Empirien består av intervjumateriale der åtte småbarnsforeldre, seks kvinner og to menn ble dybdeintervjuet. Samtlige hadde 5-årig høyere utdanning og kan derfor sies å ha en forankring i utdanningsmiddelklassen. Analysen av hjem og hjemlighet viser at et hjem for små barn består av kulturelle koder for hva et hjem er, hvordan hjemmet skal se ut og hvilken praksis som gjøres i hjemmet. Foreldrene endret hjemmet sitt til et utviklingspsykologisk hjem når de fikk barn. Foreldrenes mentale skjemaer legger føringer for deres familie-og foreldrepraksis. Heteronormativiteten i kjernefamilien ser ut til å legge føringer der kjønn fungerte som kulturell kode i hjemmet, en kode som leder til ulik praksis. Det kan dermed virke som diskursen om den heteronormative kjernefamilien har klare posisjoner som foreldrene går inn i, i kraft av sitt kjønn. Kombinert med den utviklingspsykologiske forståelsen av barns behov, ser det ut til å lede til en kjønnet foreldrepraksis som foreldrene anser som naturlig og som de tar for gitt. Ved barnets ankomst i hjemmet ble samtlige mødre hjemlighetsskapere. En posisjon som mødrene tar og som fedrene overlater til mødrene. Hun fungerer som det emosjonelle og administrative senter i hjemmet, den som holder familien samlet. Kvinnen som hjemlighetsskaper blir underkommunisert og dermed undervurdert i hjemmet, men også i terapirommet. En mor har en annen form for hjemlighet. Hun har en annen familieform og står utenfor den heteronormative diskursen om kjernefamilien. Hennes fortelling fremstår som en ny og kreativ måte å skape et trygt og godt hjem for små barn på. Analysen viser at et hjem for små barn består av fem tatt-for-gitt-heter som det er enighet om blant foreldrene: den utviklingspsykologiske forståelsen av barns behov; kjønnsposisjonene i kjernefamilien der mor blir hjemlighetsskaper; mors emosjonelle arbeid i hjemmet; forståelsen av hva som er et vanlig hjem; og vaskedama som bidrar til lykke i hjemmet.

This analysis is about families with young children and their homes. Parental perceptions and practices that constitute home and homeliness are being researched. A home for young children is created in answer to what parents perceive are the needs of children. Bourdieus concepts symbolic capital, habitus and doxa highlight the invisible and obvious in the home, as in everyday life are taken for granted and become a “truism”. The main data consist of interview material, where eight families with young children, six women and two men were interviewed. The parents had higher education. The analysis presents that a home for families with young children consists of cultural codes describing what a home is, how a home should look like, and the practices which are being carried out in the home. The parents changed their home to a developmental psychological home when they had children. The parents mental schemes become their guidelines for their family practices and parenting. The heteronormativity in the nuclear family seems to take the lead where gender becomes a cultural code in the home, which then lead to a different practice. The discourse about the heteronormative nuclear family has clear positions that the parents enter, driven by gender. Combined with the developmental psychological perception of children´s needs appear to lead to gendered parenting in which the parents see as natural and then take for granted. When the child entered the home, the mothers became the creators of homeliness, a position the fathers left over to the mothers and the mothers took responsibility for. The mothers are functioning as the emotional and administrative centre of the home. The women as the creator of homeliness was undercommunicated and underestimated, also in the therapy room. One mother had another form for homeliness, with another family form than the nuclear family, and stood outside the heteronormative discourse about the nuclear family. Her story emerged as creative, and a new way to create a safe and good home for young children. This analysis shows that a home for young children includes five “truisms”: the developmental psychological understanding of children’s needs; gender positions in the nuclear family; the mothers emotional labour; the understanding of what is a normal family; and the cleaning lady who contributes to happiness.