dc.contributor.advisor | Melvold, Ulf | |
dc.contributor.advisor | Gjersøe, Karine Sand | |
dc.contributor.author | Hestsveen, Unni | |
dc.date.accessioned | 2016-08-16T08:36:11Z | |
dc.date.available | 2016-08-16T08:36:11Z | |
dc.date.issued | 2016 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/10642/3301 | |
dc.description | Master i yrkespedagogikk | en_US |
dc.description.abstract | Det er et økende behov for fagarbeidere i helse- og oppvekstsektoren i samfunnet men det er relativt få elever som velger å fullføre en påbegynt fagutdanning innen Helse- og oppvekstfaget. Hvilket forhold er det mellom hva samfunnet etterspør og hva elevene ønsker av utdanning og hva som tilbys dem som fagarbeidere? Dette prosjektet handler om lærlinger og om valgene de gjør for videre yrkeskarriere, og om dette har sammenheng med utvikling av yrkesidentitet. Problemstillingen er: Hvilke faktorer påvirker dannelsen av en eventuell yrkesidentitet hos lærlinger i Helse- og oppvekstfaget - og hvordan påvirker dette deres utdanningsvalg? Jeg valgte kvalitativ metode og har intervjuet lærlinger om deres erfaringer om utdanningen og deres videre utdanningsplaner. Flere rapporter om Helse- og oppvekstfag viser at det er flest jenter på dette utdanningsprogrammet. Det er mange motiverte jenter som har planer for utdanning innen helse- og oppvekstsektoren før de starter i videregående skole. De fleste av dem ønsker høyskoleutdanning - ikke en fagutdanning. Helse- og oppvekstfaget rekrutterer flest elever til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, og slikt sett konkluderer en av rapportene med at Helse- og oppvekstfaget er en mislykket fagutdanning. Men det å utvikle en sterk identitet som fagarbeider kunne ha den betydning at elever likevel ønsket å jobbe som fagarbeidere i helse- og oppvekstsektoren. Lærlingene var i gang med å fullføre fagutdanning som helsefagarbeidere og barne- og ungdomsarbeidere, men bare én av dem åpnet for å jobbe som fagarbeider. Alle hadde planer om å ta Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. De trivdes som lærlinger og med jobben de gjorde og følte seg inkludert, men identiteten som omsorgsarbeidere var mer rettet mot høyskoleutdanning - enn fagutdanning. Det virker som det er faktorer utenfor skole og opplæring som påvirker disse elevenes valg når de skal vurdere sine framtidige karrieremuligheter som fagarbeidere i denne viktige samfunnssektoren. | en_US |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.publisher | Høgskolen i Oslo og Akershus. Institutt for yrkesfaglærerutdanning | en_US |
dc.relation.ispartofseries | MAYP;2016 | |
dc.subject | Yrkesidentitet | en_US |
dc.subject | Yrkespedagogikk | en_US |
dc.subject | Utdanningsvalg | en_US |
dc.subject | Lærlinger | en_US |
dc.subject | Fagutdanning | en_US |
dc.subject | Fagarbeidere | en_US |
dc.subject | Helse- og oppvekstfag | en_US |
dc.title | Ja takk begge deler - ikke enten eller. En oppgave om fagutdanning og yrkesidentitet | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |