Alltid beredt? Biblioteksystemers evne til å fungere som digitale bibliotek

Abstract

Norske biblioteksystemer må forholde seg til en rekke krav og anbefalinger fra myndigheter og sentrale faglige aktører nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en metastudie av skriftlig materiale har disse kravene og anbefalingene blitt identifisert og operasjonalisert til et sett med kriterier. Dette kriteriesettet sier noe om systemenes evne til å fungere som digitale bibliotek. Kriteriene består av 5 hovedpunkter; metadata, interoperabilitet, grensesnitt, universell utforming/tilgjengelighet og tilleggsfunksjonalitet. På bakgrunn av dette kriteriesettet har seks ulike systemer blitt evaluert for å finne hvilke systemer som i størst grad tilfredsstiller kravene til digitale bibliotek. Det har også vært et mål å avdekke styrker og svakheter ved det enkelte system og blant de ulike typene systemer. Systemene som er undersøkt kommer fra forskjellige dimensjoner relatert til biblioteksektoren. Det er de tradisjonelle biblioteksystemene representert ved Bibliofil, Mikromarc 3 og Tidemann 4, institusjonelle arkiv (repository) ved Greenstone, Web 2.0 ved Flickr og museumssektoren representert med Primus. Resultatene viser at de enkelte systemene har hver sine områder hvor de gjør det sterkt, mens de gjør det noe dårligere på andre. Bibliofil og Greenstone kjemper i toppen, etterfulgt av Mikromarc, mens Tidemann, Primus og Flickr oppnår de svakeste resultatene totalt sett. Evalueringen bringer på det rene at det fortsatt er store utfordringer knyttet til videreutviklingen av systemene før de tilfredsstiller kravene som er forbundet med digitale bibliotek. Spesielt gjelder dette innenfor universell utforming/tilgjengelighet. Her er det behov for en økt bevissthet rundt utformingen av grensesnittet slik at det kan brukes av hele befolkningen. Disposisjonen av oppgaven viser at kapittel 1 tar for seg innledning og problemstilling, mens i kapittel 2 blir bakgrunnen for problemstillingen drøftet. De sentrale spørsmålene her er hvorfor digitalisere og hvorfor evaluere. Teori og metode blir behandlet i kapittel 3, mens juridiske vurderinger kommer i kapittel 4. Dokumentets hoveddel er kapittel 5 og 6 og tar for seg henholdsvis kriterieutviklingen og evalueringen av systemene. I kapittel 7 blir de enkelte systemene vurdert og oppsummert. Totalvurderingen blir også behandlet i dette kapittelet. Videre forskning kommer i kapittel 8. Takk og litteraturliste kommer i kapittel 9 og kapittel 10.