dc.description.abstract | Norske biblioteksystemer må forholde seg til en rekke krav og anbefalinger fra myndigheter
og sentrale faglige aktører nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en metastudie av skriftlig
materiale har disse kravene og anbefalingene blitt identifisert og operasjonalisert til et sett
med kriterier. Dette kriteriesettet sier noe om systemenes evne til å fungere som digitale
bibliotek. Kriteriene består av 5 hovedpunkter; metadata, interoperabilitet, grensesnitt,
universell utforming/tilgjengelighet og tilleggsfunksjonalitet.
På bakgrunn av dette kriteriesettet har seks ulike systemer blitt evaluert for å finne hvilke
systemer som i størst grad tilfredsstiller kravene til digitale bibliotek. Det har også vært et mål
å avdekke styrker og svakheter ved det enkelte system og blant de ulike typene systemer.
Systemene som er undersøkt kommer fra forskjellige dimensjoner relatert til
biblioteksektoren. Det er de tradisjonelle biblioteksystemene representert ved Bibliofil,
Mikromarc 3 og Tidemann 4, institusjonelle arkiv (repository) ved Greenstone, Web 2.0 ved
Flickr og museumssektoren representert med Primus.
Resultatene viser at de enkelte systemene har hver sine områder hvor de gjør det sterkt, mens
de gjør det noe dårligere på andre. Bibliofil og Greenstone kjemper i toppen, etterfulgt av
Mikromarc, mens Tidemann, Primus og Flickr oppnår de svakeste resultatene totalt sett.
Evalueringen bringer på det rene at det fortsatt er store utfordringer knyttet til
videreutviklingen av systemene før de tilfredsstiller kravene som er forbundet med digitale
bibliotek. Spesielt gjelder dette innenfor universell utforming/tilgjengelighet. Her er det behov
for en økt bevissthet rundt utformingen av grensesnittet slik at det kan brukes av hele
befolkningen.
Disposisjonen av oppgaven viser at kapittel 1 tar for seg innledning og problemstilling, mens i
kapittel 2 blir bakgrunnen for problemstillingen drøftet. De sentrale spørsmålene her er
hvorfor digitalisere og hvorfor evaluere. Teori og metode blir behandlet i kapittel 3, mens
juridiske vurderinger kommer i kapittel 4. Dokumentets hoveddel er kapittel 5 og 6 og tar for
seg henholdsvis kriterieutviklingen og evalueringen av systemene. I kapittel 7 blir de enkelte
systemene vurdert og oppsummert. Totalvurderingen blir også behandlet i dette kapittelet.
Videre forskning kommer i kapittel 8. Takk og litteraturliste kommer i kapittel 9 og kapittel
10. | nob |