Håpet som ingen kunne målbinde. Undereventyret som håpsbærende kulturarv.

Abstract

Folkeeventyrene er en samling fortellinger av vidt forskjellig karakter.1 Undereventyrene («Tales of Magic»), som det skal handle om i denne sammenheng, utgjør den største enkeltgruppen. Her møter vi en verden hvor det kjempes mot ondskapsfulle mennesker og destruktive krefter i form av troll og trollkjerringer og noen ganger den onde selv. Men fortellingene er også raust utstyrt med gode hjelpere som har underfulle evner som blir avgjørende for at helten/heltinnen når målet. En lykkelig slutt er ett av de viktigste kjennetegnene ved disse eventyrene. Er denne utelukkende et uttrykk for naiv virkelighetsflukt og ønsketenkning – eller kan den forstås på en annen måte?