I tegnenes rike. Dekadente mønstre i Solstads forfatterskap

Abstract

"Alt han så, alt han tenkte, leste, hadde en bismak av 'olding'. Han levde i Aftenlandet under den grelle aftensol, og han visste at i Østen gikk en annen sol opp over unge mennesker på hans egen alder". Irr!Grønt! Vi støter på mange referanser til dekadansen i Dag Solstads romaner, åpne så vel som skjulte, intertekstuelle som tematiske. Åpningssitatet viser til Oswald Spenglers Der Untergang des Abendlandes (1918-22). Arild Asnes beskriver språket sitt som "(e)t språk med klart dekadente trekk, et språk som hadde tydelige aner hos storborgerskapets og det forfalne aristokratis uskikkelige gutter" (Arild Asnes, 1970 :90). Journalistlærlingen Fjords møte med torsdagskarnevalet på Oppland Turisthotell fører til at han slås av "lede" (Roman 1987: 117). Han ser at alt er "tomhet" og begrunner drivkraften bak karnevalsleken med "kjedsommeligheten i våre liv" (loc cit). Men det er ikke de eksplisitte og intertekstuelle dekadansereferansene jeg vil prøve å påvise i forfatterskapet, heller ikke dekadansen som et reint tematisk forhold. Det er dekadansen som en art fenomenologisk størrelse som står i fokus for dette resonnementet.