Lengre liv, nye hjelpemønstre i familien?

Abstract

Lengre liv gjør at familiebånd på tvers av generasjoner varer lenger enn noen gang før. Dette innebærer at det å ha både foreldre, barn og barnebarn ikke er uvanlig. I denne artikkelen tar jeg et flergenerasjonsperspektiv og undersøker hjelpemønstre blant kvinner og menn i tre- og firegenerasjonsstrukturer fra to vinkler: besteforeldres pass av barnebarn og voksne barns omsorg for eldre foreldre. Spørsmål som stilles er om det har betydning for barnebarnpass at besteforeldre har foreldre som lever, og om det har noe å si for hjelp til foreldre at voksne barn har barnebarn. Analysene, som er basert på data fra LOGG, viser at det ikke er antall generasjoner som har betydning, men om henholdsvis foreldre og barnebarn faktisk hjelpes. Sammenhengen mellom hjelp oppover og nedover i generasjonslinjen er positiv, men kun for kvinner. Bestemødre med foreldre de hjelper, er mer tilbøyelige til å passe barnebarn enn det bestemødre uten et slikt hjelpeansvar er. Tilsvarende, voksne døtre som har barnebarn de passer, stiller i større grad opp for foreldre enn det døtre som ikke er involvert i barnebarnpass gjør. Funnene tyder dermed på at når kvinner står overfor både eldre og yngre familiegenerasjoners behov, hjelper mange av dem både oppover og nedover.

Longer lives imply that intergenerational relationships last longer than ever before. Today, it is not uncommon to have children and grandchildren, as well as parents, still living. Here, I take a multigenerational perspective and address helping patterns among men and women in three- and four generational structures from two angles: grandparents’ grandchild care and adult children’s help to ageing parents. I ask whether it matters for grandchild care if grandparents have living parents, and if it matters for parent care that adult children have grandchildren. The analyses, which are based on data from the LOGG study, indicate that the number of generations is not important. What is important is if parents and grandchildren are being helped. The correlation between help upwards and downwards in the generational structure is positive, but only for women. Grandmothers who are helping their parents, are more inclined to look after grandchildren compared to grandmothers without such caring responsibilities. Likewise, adult daughters with grandchildren they look after, tend to help parents more than daughters who are not involved in grandchild care do. The results indicate that when women are confronted with needs from generations both above and beneath them, many of them help in both directions.