Re-arrangeringer av improvisasjon som fenomen i barnehagens prosjektarbeid - Å bygge en undersøkelse med Karen Barads diffraksjonsinspirerte analyser

Abstract

Med denne studien ønsker jeg å inspirere barnehagelærere til å tenke/gjøre improvisasjon i barnehagens prosjektarbeid på nye måter. Jeg argumenterer for at kunnskap om barnehagen ikke er statisk og uforanderlig, men kan re-arrangeres. Jeg lar meg inspirere av postkvalitative forskningsperspektiver. Disse forskningsperspektivene gjør det mulig for meg ikke bare å undersøke hva improvisasjon som fenomen i barnehagens prosjektarbeid er, men også hvordan dette fenomenet produseres. Jeg undersøker hvordan jeg kan re-arrangere improvisasjon som fenomen i barnehagens prosjektarbeid. Bakteppe for denne problemstillingen er hvordan gjentagelse av den samme kunnskapen (Otterstad, 2015) kan bidra til forenklinger og standardiseringer, og dermed stå i veien for nye tanker og pedagogiske praksiser. I studiet er jeg opptatt av å bygge en undersøkelse med Karen Barads diffraksjonsinspirerte analyser, og jeg eksperimenterer med Barads perspektiver, begreper og analysestrategier. Barads diffraktive metodologi gjør det mulig for meg å ha en transdisplinær tilnærming1, hvor jeg kan overskride skiller mellom ulike forskningstradisjoner. Jeg bygger det Barad (2007) betegner som diffraksjons apparater, og undersøker hva disse apparatene produserer. Diffraksjons apparatene består av meg, ulike forskningsperspektiver og fotografier (data) fra barnehagens prosjektarbeid. Med denne undersøkelsen ønsker jeg å synliggjøre hvordan re-arrangering av improvisasjon som fenomen i barnehagens prosjektarbeid kan åpne for nye tanker og pedagogiske praksiser, og samtidig vise hvordan meningsskaping og kunnskap om barnehagen kan holdes i bevegelse.

With this study I want to inspire kindergarten teachers (barnehagelærere) to think/ do improvisation as a phenomenon in the kindergarten project work in new ways. I argue that knowledge of kindergarten (barnehagen) is not static and unchangeable, but it can be re-arranged. I get inspired by post qualitative research perspectives. This research perspective makes it possible, not only to examine what improvisation as a phenomenon in the kindergarten (barnehage) is, but also how this phenomenon is produced. The study investigates how I can re-arrange improvisation as phenomenon in the kindergarteners project work. Backdrop for this issue is how the repetition of the same knowledge (Otterstad, 2015) may contribute to simplifications and standardization, and thus stand in the new way of new ideas and educational practices. In the study I am keen to build a study with Karen Barads diffraction inspired analyzes, and I`m experimenting with Barads perspectives, concepts and analysis strategies. Barads diffractive methodology enables me to have a transdisciplinary approach which I can transcend distinction between different research traditions. I`m building what Barad (2007) describe as diffraction apparatuses, and investigate what these apparatuses produce. Diffraction apparatuses consist of me, different perspectives of science, and data (photography). With this study I want to highlight how re-arranging of improvisation as a phenomena in kindergarten project work could open for new thoughts and educational practices, and at the same time show how creations of meaning and knowledge of kindergarten (barnehagen) can be kept in motion.