Tidlig gjenkjenning av selvmordsrisiko hos ungdom : En kvalitativ studie av profesjonelle hjelperes dilemmaer i arbeidet med å identifisere ungdom med selvmordsatferd
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/10642/271Utgivelsesdato
2008Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Denne studiens formål er å tilby noen forklaringer på hvorfor bare en liten andel av ungdom
med selvmordsatferd blir tilbudt hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet, og å finne mulige
løsninger på hva som kan gjøres for å heve kvaliteten på arbeidet. Problemstillingene er
knyttet til hvordan hjelperne identifiserer ungdom med selvmordsatferd, og hva slags tiltak
hjelperne selv synes kan lette arbeidsoppgavene. Studien er en analyse av offentlige ansattes
arbeidssituasjon og bygger på seks fokusgruppeintervjuer med 31 fagpersoner (hjelpere) i
strategiske posisjoner. Dataene blir fortolket med utgangspunkt i Michael Lipskys teori om
bakkebyråkraters dilemmaer i arbeidet med å iverksette offentlig velferdspolitikk.
Fra myndighetenes side er det anbefalte tiltaket for å finne frem til ungdom med høy
selvmordsrisiko å spørre dem om selvmordstanker. Resultatene i denne undersøkelsen viser at
når hjelperne møter vanskelige arbeidsforhold, og samtidig har et stort skjønnsbasert
handlingsrom, benytter de seg av organisatoriske, kulturelle, psykologiske, faglige og
holdningsmodifiserende mestringsstrategier for å håndtere situasjon. Disse strategiene fører til
at hjelperne overser eller vegrer seg for å spørre utsatt ungdom om selvmordstanker.
Hjelpernes atferdsmønstre blir opprettholdt ved at mestringsstrategiene bidrar til å løse en
rekke dilemmaer i arbeidet, og hjelperne møter i liten grad motforestillinger til egen praksis.
Det kan også være vanskelig å endre håndteringen, siden større samfunnsmessige spørsmål
knyttet til velferdssamfunnets mulighet og vilje til å tilby hjelp, via skjønnsutøvelsen, blir
redusert til å omhandle hjelpernes individuelle valg og arbeidsutøvelse. For å forbedre
kvaliteten på arbeidet er det nødvendig med en helhetlig tilrettelegging av hjelpernes
arbeidssituasjon, både med tanke på skjønnutøvelse og økt standardisering av oppgavene.
Tidligere undersøkelser har i stor grad pekt på enkeltforhold som kan forklare at hjelperne
bare i liten grad tilbyr hjelp. I denne studien blir det vist at det er nødvendig med komplekse
forklaringer og komplekse tiltak. Det blir stilt spørsmål ved om den nasjonale satsingen med
økt kunnskapsformidling til hjelpere er tilstrekkelig. På bakgrunn av denne oppgavens funn,
blir det foreslått at et slikt enkelttiltak bør suppleres med forskningsbasert utprøving av
hvordan den enkelte arbeidsplass kan tilrettelegges på en mer helhetlig måte. Fordi flere av
problemene med å tilby risikoutsatt ungdom hjelp ikke fullt ut lar seg løse, anbefales det en
parallell satsning på å forebygge vansker før ungdom utvikler selvmordsproblematikk og at
det arbeides med å utvikle samfunnsforhold som legger grunnlaget for en god helse. This study’s purpose is to suggest some explanations why only a small proportion of youth
with suicidal behavior are offered assistance from public services, and to suggest possible
solutions to what can be done to improve the quality of these services. The focus is how
identify youth with suicidal tendencies, and which types of help professionals feel can make
these tasks easier. This study is an analysis of professional helpers work situations and based
on six focus group interviews of 31 persons. The data was interpreted based on Michael
Lipskys theory of “street-level” bureaucrats’ dilemmas in terms of practicing social welfare.
According to the authorities, the recommended approach is to find high risk youth by asking
them about their suicidal thoughts. The results in this study shows that when professional
helpers have a difficult work situation, and at the same time have a wide range of possible
actions available based on their interpretation of the problem presented, that they use
organizational, cultural, psychological, professional and attitude modifying strategies to cope
with these challenges. These strategies can lead to that helpers overlook or avoid asking
youth-at-risk about suicidal thoughts. The professional helper’s behavior is reinforced because
these coping strategies contribute to solving a series of dilemmas in their work and that
helpers are seldom questioned about their own practice. It can also be difficult to change their
practice since the larger questions of the society’s ability and will to give help, can be
reduced, from professional judgement, to questions about the individual professional helpers
choices and practice. To order to improve the quality of this work, it is necessary to do a total
evaluation and adjustment of professional helpers work situation, with at focus on both their
professional judgement and an increased level of standardization of their work.
Earlier investigations have to a great extent explained this by single factors, as an explanation
for why helpers give little help. This study shows that it is necessary with more complicated
explanations and more complicated solutions. The question is raised if the national
prioritizing of the increased spread of information is enough to resolve this. On the basis of
this study’s finds, the author suggests that single programs or solutions should be
supplemented with research based attempts to see how individual workplaces can be rectified
by a more thorough approach. Because several of the problems youth-at-risk have aren’t
possible to solve completely, the author recommends parallel efforts in preventative work, to
prevent the development of suicidal tendencies and work to improve general community
conditions that are the basis for god health.
Beskrivelse
Master i sosialt arbeid