Tidlig gjenkjenning av selvmordsrisiko hos ungdom : En kvalitativ studie av profesjonelle hjelperes dilemmaer i arbeidet med å identifisere ungdom med selvmordsatferd

Abstract

Denne studiens formål er å tilby noen forklaringer på hvorfor bare en liten andel av ungdom med selvmordsatferd blir tilbudt hjelp fra det offentlige hjelpeapparatet, og å finne mulige løsninger på hva som kan gjøres for å heve kvaliteten på arbeidet. Problemstillingene er knyttet til hvordan hjelperne identifiserer ungdom med selvmordsatferd, og hva slags tiltak hjelperne selv synes kan lette arbeidsoppgavene. Studien er en analyse av offentlige ansattes arbeidssituasjon og bygger på seks fokusgruppeintervjuer med 31 fagpersoner (hjelpere) i strategiske posisjoner. Dataene blir fortolket med utgangspunkt i Michael Lipskys teori om bakkebyråkraters dilemmaer i arbeidet med å iverksette offentlig velferdspolitikk. Fra myndighetenes side er det anbefalte tiltaket for å finne frem til ungdom med høy selvmordsrisiko å spørre dem om selvmordstanker. Resultatene i denne undersøkelsen viser at når hjelperne møter vanskelige arbeidsforhold, og samtidig har et stort skjønnsbasert handlingsrom, benytter de seg av organisatoriske, kulturelle, psykologiske, faglige og holdningsmodifiserende mestringsstrategier for å håndtere situasjon. Disse strategiene fører til at hjelperne overser eller vegrer seg for å spørre utsatt ungdom om selvmordstanker. Hjelpernes atferdsmønstre blir opprettholdt ved at mestringsstrategiene bidrar til å løse en rekke dilemmaer i arbeidet, og hjelperne møter i liten grad motforestillinger til egen praksis. Det kan også være vanskelig å endre håndteringen, siden større samfunnsmessige spørsmål knyttet til velferdssamfunnets mulighet og vilje til å tilby hjelp, via skjønnsutøvelsen, blir redusert til å omhandle hjelpernes individuelle valg og arbeidsutøvelse. For å forbedre kvaliteten på arbeidet er det nødvendig med en helhetlig tilrettelegging av hjelpernes arbeidssituasjon, både med tanke på skjønnutøvelse og økt standardisering av oppgavene. Tidligere undersøkelser har i stor grad pekt på enkeltforhold som kan forklare at hjelperne bare i liten grad tilbyr hjelp. I denne studien blir det vist at det er nødvendig med komplekse forklaringer og komplekse tiltak. Det blir stilt spørsmål ved om den nasjonale satsingen med økt kunnskapsformidling til hjelpere er tilstrekkelig. På bakgrunn av denne oppgavens funn, blir det foreslått at et slikt enkelttiltak bør suppleres med forskningsbasert utprøving av hvordan den enkelte arbeidsplass kan tilrettelegges på en mer helhetlig måte. Fordi flere av problemene med å tilby risikoutsatt ungdom hjelp ikke fullt ut lar seg løse, anbefales det en parallell satsning på å forebygge vansker før ungdom utvikler selvmordsproblematikk og at det arbeides med å utvikle samfunnsforhold som legger grunnlaget for en god helse.

This study’s purpose is to suggest some explanations why only a small proportion of youth with suicidal behavior are offered assistance from public services, and to suggest possible solutions to what can be done to improve the quality of these services. The focus is how identify youth with suicidal tendencies, and which types of help professionals feel can make these tasks easier. This study is an analysis of professional helpers work situations and based on six focus group interviews of 31 persons. The data was interpreted based on Michael Lipskys theory of “street-level” bureaucrats’ dilemmas in terms of practicing social welfare. According to the authorities, the recommended approach is to find high risk youth by asking them about their suicidal thoughts. The results in this study shows that when professional helpers have a difficult work situation, and at the same time have a wide range of possible actions available based on their interpretation of the problem presented, that they use organizational, cultural, psychological, professional and attitude modifying strategies to cope with these challenges. These strategies can lead to that helpers overlook or avoid asking youth-at-risk about suicidal thoughts. The professional helper’s behavior is reinforced because these coping strategies contribute to solving a series of dilemmas in their work and that helpers are seldom questioned about their own practice. It can also be difficult to change their practice since the larger questions of the society’s ability and will to give help, can be reduced, from professional judgement, to questions about the individual professional helpers choices and practice. To order to improve the quality of this work, it is necessary to do a total evaluation and adjustment of professional helpers work situation, with at focus on both their professional judgement and an increased level of standardization of their work. Earlier investigations have to a great extent explained this by single factors, as an explanation for why helpers give little help. This study shows that it is necessary with more complicated explanations and more complicated solutions. The question is raised if the national prioritizing of the increased spread of information is enough to resolve this. On the basis of this study’s finds, the author suggests that single programs or solutions should be supplemented with research based attempts to see how individual workplaces can be rectified by a more thorough approach. Because several of the problems youth-at-risk have aren’t possible to solve completely, the author recommends parallel efforts in preventative work, to prevent the development of suicidal tendencies and work to improve general community conditions that are the basis for god health.