Styringskunst mellom disiplinerende og myndiggjørende makt

Abstract

Dette er en masteroppgave i barnehagepedagogikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus, Norge. I kraft av min stilling som barnehageansvarlig i en kommune, skriver jeg fra min posisjon som barnehagemyndighet med et autoetnografisk blikk. Jeg er opptatt av kvalitet i barnehagen, og vi opplever i dag en offentlig meningsbryting om hvilke mål og hvilket innhold barnehagen skal ha. I oppgaven avgrenses det pedagogiske område til å være i spenningsfeltet mellom barnehagenes tradisjon med blikk for barndommens egenverdi, og den nyere New-Public-Management tenkning hvor økonomien har fått større plass. Tema for oppgaven kretser rundt styring av kvalitet i barnehagetilbudet. Styring blir til vanlig betraktet som noe som utgår fra staten, det vil si fra en suveren institusjon som krever monopol på maktutøvelsen innenfor et territorium. Jeg nærmer meg styring gjennom Foucaults (Foucault, 2012) begrep governmentality, begrepet omhandler hvordan politisk makt kan forstås. Governmentality fungerer indirekte og på avstand gjennom Foucaults definisjon av styring som ”conduct of conduct”; det vil si hvordan vi styrer oss selv, hvordan vi styrer andre og hvordan andre styrer oss. I oppgaven beskrives den offentlige styringen av kompetanseutvikling i barnehagesektoren, og hvordan barnehagemyndigheten skrives inn i styringskjeden. I lys av governmentality analyseres det fram hvordan makten fremtrer i en avgrenset kontekst hvor barnehagemyndigheten og barnehageledere møtes. Her sees makt som et uavklart fenomen som alltid er der, og som ikke nødvendigvis skal bort. Analyseringen foretas gjennom fortellinger hvor utsagn iscenesettes, og makten materialiseres som disiplinerende, pastoral og myndiggjørende makt. Jeg posisjonerer meg innenfor et poststrukturelt vitenskapsteoretisk perspektiv i oppgaven, og anser derfor at det ikke finnes en absolutt sannhet eller virkelighet. Oppgaven vil følgelig ikke konkludere med et resultat, den avsluttes med refleksjoner over hvordan jeg i kraft av barnehagemyndighetsposisjonen er skrevet inn i en kontekst.

This is a thesis in Early Childhood Education and Care from the University of Oslo and Akershus, Norway. By virtue of my position as a kindergarden manager in a municipality, I write from my position as kindergarten authorities with an autoethnography glance. I concern myself about the quality in kindergarten. Today we are experiencing a publicly divided opinion about what goals and what content kindergarten should have. In the thesis the educational area is defined to be the tension between the kindergarten tradition with an eye for the value of childhood and the later New-Public Management thinking how the economy has gotten bigger space. The topic revolves around controlling the quality of daycare. Management will normally be regarded as something that emanates from the state, that is, from a sovereign institution that requires a monopoly on the exercise of power within a territory. I approach management through Foucault (Foucault, 2012) concept of governmentality, the concept addresses how political power can be understood. Governmentality works indirectly and remotely, through Foucault's definition of governance as "conduct of conduct"; that is, how we manage ourselves, how we manage others and how others manage us. In the thesis the public management of human resource development in the kindergarten sector is described, and how daycare authority written into the management chain. In light of governmentality analyzed it emerged how power appears in a limited context where kindergarten authority and kindergarden leaders meet. Here we see power as an undefined phenomenon that is always there, and that is not necessarily going away. The analysis carried through stories where statements are staged, and power materializes as disciplining, pastoral and empowerment. I position myself within a poststructural epistemological perspective of the task, and therefore consider that there is not an absolute truth or reality. The assignment will therefore not conclude a result, it concludes with reflections on how virtue of kindergarten authority position is written into context.