Arbeid med trygg atmosfære i barnegruppen - En kritisk realistisk observasjonsstudie av personalets arbeidsmåter på en 0-3 års avdeling

Abstract

Dette er en masteroppgave i barnehagepedagogikk. Oppgaven tar utgangspunkt i barnehagen som en arena med åpne vilkår der man ikke kan forutse hendelser, men derimot gjennom å vise kompleksiteter kan forstå menneskers handlingsmåter. Formålet med oppgaven er å utvikle kunnskap om hvordan personalet på en 0-3 års avdeling arbeider med trygg atmosfære i barnegruppen, samt å avdekke noen mekanismer som kan virke inn på personalets arbeid. Oppgaven har som underliggende formål å utforske kritisk realisme som metateoretisk perspektiv på forskning på barnehagefeltet. Kritisk realisme har en ontologi som finnes uavhengig av vår kunnskap om den og en epistemologi som er relativ. Både ontologi og epistemologi er deler av hele virkeligheten og kunnskap om denne. Innenfor dette perspektivet utforskes begrepet ”trygg atmosfære”. Oppgaven viser hvordan man ved å ta et kritisk realistisk perspektiv på trygg atmosfære kan se ut over det som kjennes på kroppen og det som er direkte observerbart. På den måten kan det hevdes at arbeid med en trygg atmosfære i barnegruppen kan eksistere uavhengig av om alle i barnegruppen føler denne atmosfæren. Arbeidet blir dermed orientert om trygg atmosfære som mulighetsrom. Masteroppgaven er skrevet med en fagteoretisk tolkningsramme inspirert av klassisk tilknytningsteori og teorier om affektregulering. Oppgaven har et spesielt fokus på evolusjonær behavioristisk forståelse av barn, intersubjektivitet og betydningen den har for utvikling av barns trygge relasjoner. Samtidig utforsker oppgaven personalets virkemidler i møter mellom personal og barn. Undersøkelsen tar utgangspunkt i en kvalitativ observasjonsstudie av fire ansatte på en 0-3 års avdeling. Observasjonene er orientert om personalets direkte arbeid med barna og deres samspill. Gjennom abduksjon og retroduksjon som analyseverktøy er personalets arbeidsmåter, og mekanismer som virker inn, tematisk kategorisert. Avslutningsvis argumenterer oppgaven for at arbeid med enkeltbarn og barn på gruppenivå kan opptre dualistisk, og utgjøre et holistisk arbeid. Oppgaven konkluderer med at personalets arbeid med trygg atmosfære har et gjennomgripende fokus på tillit der personalet ofte er tilbaketrukket, men likevel oppmerksom og affektivt inntonet på barna. Forskjellige mekanismer virker ulikt inn på personalets arbeid. Mekanismene determinerer ikke personalets arbeidsmåter, men de begrenser og muliggjør arbeidsmåter.

This is an early childhood education masters thesis. The thesis assumes the kindergarten to be an arena of open systems where one cannot predict events, however, by showing complexities one can understand the human interaction aspect. The purpose of the thesis is to develop knowledge about how caregivers in a classroom for 0-3 year old children work within a safe atmosphere, and to uncover some mechanisms that can affect their work. This thesis also has an underlying purpose, which is to explore critical realism as metatheory in the field of early childhood education. Critical realism has an ontology, which exists independently of our knowledge of it, and a relative epistemology. Both ontology and epistemology are parts of the entire reality and knowledge about this. Within this perspective the term “safe atmosphere” is researched. The thesis shows that through taking a critical realistic perspective in a safe atmosphere, one can see past that which is felt by the body and which could be known by direct observation. In this way, it can be claimed that working with safe atmosphere can happen independently of each individual in the classroom experiencing the atmosphere as safe. The work thus becomes focused on creating a safe atmosphere of possibilities. The thesis is written with theoretic interpretation inspired by classic attachment theory and affect regulation theory. It has a focus on evolutionary behavioral understanding of children, intersubjectivity and the meaning it has for a child’s development of secure relationships. Simultaneously, this thesis explores caregivers’ means of action in interactions between caregivers and children. The method used for researching this is a qualitative observation of four caregivers in a classroom of 0-3 year olds. The observations are focused on the direct work of the caregivers with the children and their interactions. Using abduction and retroduction as analytic tools, the way of working and mechanisms that affects work are thematically categorized. In conclusion, the thesis argues that working with children as individuals and on a group level can be dualistic, though they are not dichotomies, but rather constitute a holistic work. The thesis concludes that caregivers working with a safe atmosphere have a pervasive focus on trust combined with attentive distance, and that mechanisms affect caregivers’ work differently. The mechanisms do not determine the caregivers’ way of working, but they limit and permit ways of working.