• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Faculty of Education and International Studies
  • LUI - Master Theses
  • LUI - Master i International education and development
  • View Item
  •   Home
  • Faculty of Education and International Studies
  • LUI - Master Theses
  • LUI - Master i International education and development
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

“Det er på tur de lærer å være sigøyner” Perspektiver på utdanning for rombarn fra 1999 til i dag.

Bjørndal, Kristine
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Bjorndal.pdf (1.205Mb)
URI
https://hdl.handle.net/10642/2434
Date
2014
Metadata
Show full item record
Collections
  • LUI - Master i International education and development [82]
Abstract
Denne studien handler om ulike perspektiver på roms utdanningssituasjon fra 1999 til i dag. Formålet

med studien er å belyse hvordan norske myndigheter forstår sine forpliktelser overfor norske rombarn

når det gjelder utdanning, og samtidig hvordan rom erfarer egen utdanningssituasjon.

I 1999 ratifiserte Norge Europarådets Rammekonvensjon om vern av nasjonale minoriteter, og med

det ble rom innrømmet status som nasjonal minoritet. Studien er basert på en kvalitativ analyse av

konvensjonen, Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) og Handlingsplanen for å bedre levekårene i Oslo

(2009). I det empiriske materiale inngår også intervjuer med romfamilier, personer som jobber med

rom og med politikkutformingen overfor romminoriteten.

I analysen av norske myndigheters forståelse av forpliktelser når det gjelder utdanning for rom,

anvendes politisk tenkning om rettigheter og integrering. Et kjennetegn ved de overnevnte

dokumentene er at de alle er formulert med referanse til individets rettigheter. Rammekonvensjonen

åpner for at stater som ønsker det kan føre en politikk som bygger på prinsipper i tråd med liberal

multikulturalistisk tenkning, en teori som kjennetegnes av at gruppebaserte rettigheter benyttes for å

fremme individets frihet. Stortingsmelding nr. 15 (2000-2001) foreslår i tråd med disse prinsippene

gruppebaserte tiltak for å sikre like muligheter til opplæring for rom som har reising som en del av sin

livsstil, men dette følges i liten grad opp i den praktiske politikken.

I henhold til Rammekonvensjonen har rom rett til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine

tradisjoner. En tendens i materiale er at romfamiliene i liten grad erfarer å møte forståelse for behov de

har. De politiske føringene som gis i de nasjonale politiske dokumentene innebærer at

likhetsideologien som står sentralt i det norske samfunnet, videreføres. På den ene siden skal

likhetsideologien sikre likebehandling av alle barn, men samtidig medfører det dilemmaer fordi rom

har rett til å opprettholde og utvikle sin kultur og sine tradisjoner. Når alle barn skal behandles likt,

åpnes det i liten grad for fleksibilitet for roms behov.

Fraværet til mange romelever er et sentralt tema i studien. Fravær kan knyttes til en seminomadisk

livsstil, men må også ses i sammenheng med en kulturspesifikk barneoppdragelse og grunnleggende

verdier innenfor romgruppen som kommer i konflikt med skolesystemets tidsrytme. Forholdet mellom

skolen og hjemmet analyseres gjennom sosialiseringsteori. Analysen viser at det ser ut til å eksistere et

felles ønske om utdanning for barna, men samtidig kommer verdikonflikter mellom skolen og

hjemmet klart til uttrykk på noen områder.
Description
Master i flerkulturell og internasjonal utdanning
Publisher
Høgskolen i Oslo og Akershus

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit