Barnets tilknytning til riket : en analyse av juridisk argumentasjon i utlendingsforvaltningen

Abstract

Interesseavveiningen mellom hensynet til barnets beste (og herunder tilknytningen til riket) og innvandringsregulerende hensyn i asylsaker som angår lengeværende barn, har i lang tid vært gjenstand for debatt. I artikkelen undersøkes hvordan både Utlendingsnemnda og søkernes advokater argumenterer innenfor et tvetydig skjønnsrom, der disse to motstridende hensynene trekker i hver sin retning. Hvordan argumenterer Utlendingsnemnda og advokatene for å underbygge sitt standpunkt i saken? Og hvilke overbevisningseffekter har de ulike argumentasjonsteknikkene? Analysen viser at advokatene forsøker å henlede leseren mot helheten i vurderingen av sterke menneskelige hensyn, ved å argumentere for at flere momenter til sammen må føre til at en tillatelse innvilges. Utlendingsnemnda på sin side leder leserens bevissthet mot de enkelte momentene i vurderingen, som hver for seg ikke er tilstrekkelig til at en tillatelse kan innvilges. Samtidig henledes leserens bevissthet mot de innvandringsregulerende hensynene. Konsekvensen blir at det for leseren virker overbevisende at de sistnevnte hensynene må tillegges avgjørende vekt.