"Jeg tenker ikke over det til vanlig, vet du…" En mikroetnografisk undersøkelse av personalets tanker, refleksjoner og holdninger omkring sine interaksjoner med de yngste i barnehagen

Abstract

De yngste barna har i de senere år markert seg i barnehagefeltet på lik linje med større barn (Statistisk Sentralbyrå, 2012a). Statistikken viser at også de yngste er i barnehagen hver dag og tilbringer store deler av dagen her (Statistisk Sentralbyrå, 2012b). Norske myndigheter har utarbeidet lover og forskrifter som skal bidra til å skape god kvalitet i barnehagene. Personalet har yrkesetiske forpliktelser som skal fremme alle barnehagebarns muligheter for lek, læring og danning, i tillegg til barns rett til omsorg (Rammeplan for barnehager, 2011). Dette fordrer til en bevissthet rundt makten en har i kraft av rolle og posisjon som ansatt i barnehagen. De yngste møter gjerne barnehagen uten tilegnet verbalspråk, og en slik kommunikasjonsform forutsetter personale med våkne blikk og tilstedeværelser, for at de yngste skal bli sett og forstått med sine varierte uttrykk. Denne undersøkelsen er basert på en kvalitativ undersøkelse i barnehage. Observasjon og videoobservasjon av ulike episoder danner bakgrunn for ustrukturerte samtaler med informantene. Jeg ønsket å undersøke hva personalet tenkte om og hvilke holdninger de hadde til interaksjonene med barna, og hvilke refleksjoner som kom fram rundt egne interaksjoner i møte med de yngste i barnehagen. Med en vitenskapsteoretisk forankring innen kritisk hermeneutisk fenomenologi har jeg undersøkt og utfordret dominante diskurser, for å se hvordan disse kan ramme inn informantenes tanker og holdninger til eget arbeid i barnehage. Dette mener jeg er et sentralt og viktig tema i den norske barnehagen i dag. Undersøkelsen er, i tillegg til den vitenskapelige forankringen, formet av og analysert gjennom fem nøkkelbegreper som trekkes med i hele oppgaven. Nøkkelbegrepene er: diskurser og makt, synet på barn, språkets mangfold og anerkjennende væremåter. Min hensikt med undersøkelsen er å utfordre tanker om gyldig barnehagepraksis, og bidra til mer refleksjon rundt en dimensjon jeg anser som viktig i arbeidet i barnehage; personalets interaksjonspraksis relatert til de yngste barna. Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot verdien av personalets reflekterte forhold til gode samspill, sensitivitet og varierte kommunikasjonsformer med de yngste. Samtidig ønsker jeg å vise sammenhenger mellom teori og praksis. Tankene, refleksjonene og holdningene personalet gir uttrykk for i denne undersøkelsen reflekterer ulike diskurser og maktrelasjoner, ulike syn på barn, ulike syn på språk og anerkjennende væremåter.

In the recent years the youngest children have distinguished themselves on equal footing with older children in the daycare profession (Statistisk Sentralbyrå, 2012a). Statistics show that even the youngest is in daycare every day and spend most of the day there (Statistisk Sentralbyrå, 2012b). Norwegian authorities have drafted laws and regulations that will help create good quality daycare. Staff have ethical obligations to promote all daycare children's opportunities for play, learning and education, in addition to the child's right to receive care (Rammeplan for barnehager, 2011). This requires an awareness of the power one has in virtue of the role and position as an employee of the daycare. The youngest often begins in daycare without acquired verbal language, and such a form of communication requires staff with watchful eyes and present, so that the youngest should be seen and understood by its varied expressions. This study is based on a qualitative study in daycare. Observation and video observation of various episodes form the basis of unstructured interviews with informants. I wanted to investigate what the staff was thinking, and what kind of attitudes they had on interactions with the children, and the reflections that emerged about their own interactions with the youngest children in daycare. With a scientific theoretical grounding in critical hermeneutic phenomenology, I have examined and challenged dominant discourses, to see how these could affect the interviewees' thoughts and attitudes to their own work in the nursery. I believe this is an essential and important issue in the Norwegian daycare today. The survey is in addition to the scientific foundations, shaped and analyzed through five key concepts involved in the entire thesis. The key concepts are: discourse and power, the view of children, language diversity and behaviors that are characterized by acknowledgement. My purpose of this study is to challenge the thoughts of valid daycare practices, and contribute to more reflection on a dimension I consider crucial in daycare; staff interaction practices, related to the youngest children. I would like to draw attention to the staff’s reflective view on good interaction, sensitivity and varied forms of communication with the youngest. At the same time, I want to show connections between theory and practice. The thoughts, reflections and attitudes of staff expressed in this study reflect different discourses and power relations, different views on children, different views on language and behaviors that are characterized by acknowledgement.