Nasjonal traumebearbeiding i sanglyrikk for barn og unge etter 22/7

Abstract

22. juli 2011 ble Norge utsatt for to terrorangrep som drepte 77 og skadet flere hundre mennesker, de fleste av dem barn og unge. Dette er det verste angrepet som har rammet Norge siden andre verdenskrig, og det fikk en massiv mediedekning både nasjonalt og internasjonalt. Det er blitt fortalt mange fortellinger om da terroren rammet Norge. Fortellingene om traumet fortelles og gjenfortelles på ulike måter, i ulike medier og til ulike målgrupper. Traumet har for noen vært personlig. Mange fortellinger er øyenvitneskildringer fra de overlevende, og de forteller nettopp om personlige traumeopplevelser. Men mange av fortellingene forteller også om det kollektive traumet. Fokus i denne artikkelen er på traumet slik det er erfart kollektivt og bearbeides som et nasjonalt kollektivt minne i sanglyrikken for barn og unge. Hvordan bearbeider sanglyrikken det kollektive traumet etter 22. juli? Hvilke symboler for ondskap finner vi, og hvilke nasjonale verdier (re-) etableres?