Pedagogiske posisjoneringer : fire førskolelæreres intensjoner og handlinger i det pedagogiske arbeidet med femåringene i barnehagen – en beskrivende og fortolkende studie

Abstract

Formålet med denne oppgaven har vært å søke nye forståelser av fire førskolelæreres posisjoneringer i det pedagogiske arbeidet med femåringene i barnehagen. Med utgangspunkt i det jeg fremlegger som debatten rundt barnehagens pedagogikk, skisseres ulike pedagogiske posisjoneringer i en sosialpedagogisk- og en skoleforberedende barnehagetradisjon. Kjennetegn ved sosialpedagogiske posisjoneringer kan være intensjoner om barnets selvvirksomhet og prosesser, og observerende, tilretteleggende og deltakende handlinger på barnets premisser. Kjennetegn ved skoleforberedende posisjoneringer kan være intensjoner om konkret læring barnet vil få utbytte av på skolen, og styrende eller veiledende handlinger. Min vitenskapsteoretiske tilnærming til tema innebærer et livsverdensaspekt og en tolkningsprosess. Livsverdensaspektet baserer seg på intervju av fire førskolelærere, hvor jeg har forsøkt å få tilgang til deler av deres livsverdener ved at de selv har beskrevet sine intensjoner og handlinger i det pedagogiske arbeidet med femåringene. Tolkningsprosessen har foregått som en hermeneutisk metode, med innsikt i egen forforståelse og forståelseshorisont, og der tolkningen skjer i et dialektisk forhold mellom del og helhet. Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg fått en forståelse av at førskolelærerne er spesielt opptatt av førskolegrupper og femåringenes lek. I førskolegruppene virker pedagogene å innta nokså skoleforberedende posisjoneringer, mens i femåringens lek virker de å innta mer sosialpedagogiske posisjoneringer. De pedagogiske posisjoneringer førskolelærerne virker å innta knyttes gjennom oppgaven mot myndigheters, foreldres og skolens ønsker og forventninger til det pedagogiske arbeidet. Ved å bruke analysebegrepene kapital og symbolsk makt, ses de relasjonelle forholdene mellom førskolelærernes posisjoneringer og andre aktører i et maktperspektiv. I dette perspektivet kan blant annet førskolelærernes skoleforberedende posisjoneringer i førskolegruppene forstås som utførelse av myndighetenes ønsker om en mer skoleforberedende barnehagepedagogikk. På en annen side problematiseres denne forståelsen ved å se nærmere på førskolelærernes egne beskrivelser av pedagogiske mål og voksenstyrt og barnestyrt pedagogikk som et dialektisk forhold. De nye forståelser som frembringes gjennom analysen bunner ut i en overordnet forståelse av førskolelærernes posisjoneringer som mangesidige. Mot slutten av oppgaven ses disse mangesidige posisjoneringene opp mot implikasjoner for førskolelæreres profesjonsutøvelse. Det argumenteres for at førskolelærere bør være bevisst sine egne pedagogiske posisjoneringer og maktforhold som kan ligge i relasjoner med andre aktører.

Master’s thesis in Early Childhood Education, Oslo and Akershus University College of Applied Sciences Research question: How do four preschool teachers position themselves (their intentions and actions) in the pedagogical work with 5 year olds in Kindergarten? The purpose of this thesis has been to search for new ways of understanding four Norwegian preschool teachers’ positions in the pedagogical work with 5 year olds in kindergarten. Based on “the Norwegian public debate on early childhood pedagogy”, I outline various pedagogical positions in respectively social pedagogical and school preparatory kindergarten traditions. Characteristics of social pedagogical positions may be intentions of children’s self-governing activities and processes; and observational, facilitating and participating actions on the child’s self-led journey. Characteristics of school preparatory positions may be intentions of specific learning that may benefit the child at school, and adult-governing or guided actions. My scientific approach to the subject involves a lifeworld aspect, as well as a process of interpretation. The lifeworld aspect is based on interviews of four preschool teachers, where I have tried to access parts of their lifeworlds, in that they have described their intentions and actions in the pedagogical work with the 5 year olds. The process of interpretation has taken place as a hermeneutical method, with insight into my own presuppositions and preunderstandings, and where interpretation occurs in a dialectical relationship between the “whole” and the “parts”. Through the work of the thesis, I have gained an understanding that the preschool teachers are particularly concerned about the concept of “preschool groups” (Preschool group is a term for a session (usually one hour a week) where the 5 year olds are taken out of their original groups, and conducts its own “5 year old program”) and the 5 year olds’ play. In “preschool groups” the preschool teachers seemed to adopt rather school preparatory positions, while they seemed to adopt more social pedagogical positions in the 5 year olds play. The pedagogical positions preschool teachers seemed to adopt is linked to wishes and expectations of governments, parents and elementary schools. By using capital and symbolic power as analytical terms, the relational conditions between preschool teachers’ positions and other social actors is seen in a perspective of power. In this perspective, the teachers school preparatory positions in “preschool groups” may be understood as execution of the governments wishes for a more school preparatory early childhood pedagogy. On the other hand, this understanding is problematized by closer examination of the preschool teachers own descriptions of pedagogical goals, as well as adult-led and child-led pedagogy as a dialectical relationship. The new understandings that are developed through the analysis ends up in an overarching understanding, that the preschool teachers’ positions are multifaceted. Towards the end of the thesis, these multifaceted positions are viewed up against implications for preschool teachers’ professional practice. It will be argued that preschool teachers should be aware of their own pedagogical positions, as well as power structures that may be in relationships with other social actors.