| dc.description.abstract | I sine Memoarer forteller Bob Dylan om sitt møte med John Hammond, den legendariske talentspeideren og produsenten for plateselskapet CBS. Det var Hammond som i oktober 1961 sørget for at Dylan fikk platekontrakt, slik at han i november kunne spille inn sitt første album. Dylan beskriver Hammond som en usedvanlig mann: “Han var en forutseende visjonær, han hadde sett og hørt meg, følt tankene mine, og hadde tiltro til hva som skulle komme. John forklarte at han så på meg som en viderefører av en lang tradisjon: bluesens, jazzens og folkemusikkens tradisjon”.1 Debututgivelsen Bob Dylan ble utgitt i mars 1962, og den inneholdt 13 sanger. To av disse hadde Dylan skrevet selv, den ene handlet om det første møtet med New York, den andre var en hyllest til hans store forbilde Woody Guthrie. Utgivelsen Bob Dylan inneholdt dessuten elleve sanger fra flere ulike sjangere innen amerikansk tradisjonsmusikk, både blues, gospel, country og folkemusikk er representert. Hva forteller det utvalget Dylan gjorde til sin første utgivelse om hans røtter? Hvordan gir debututgivelsen innsikt i hvem og hva han var influert av, og hvilke tradisjoner han ønsket å videreføre? På hvilke måter peker den framover mot det som etter hvert skulle bli sentrale sider ved artisten Bob Dylan? | en_US |
