Utvikling av lærer-elev-relasjoner i klasserommet : læreroppfatning sammenlignet med en teoribasert analyse

Abstract

Lærer–elev-relasjonen er viktig for motivasjon og læring, og for atferd i klasse- rommet. Utvikling av en god relasjon har betydning for på sikt å hindre «dropout». Hva karakteriserer så en god lærer-elev-relasjon, og hvordan kan vi bidra til å utvikle den? I denne artikkelen presenteres en kasusstudie hvor lærer arbeider for å fremme god relasjon til elevene gjennom å håndhilse på dem hver morgen. Lærer mener denne strategien er den beste for relasjonsbygging i klasserommet. Vi utfordrer lærers oppfatning ved å sammenligne hva lærer sier og gjør i tre ulike situasjoner: oppstart om morgenen, felles instruksjon og individuell veiledning. Observasjonen er gjennomført med video. Analysen er foretatt i Videograph med kategorier basert på selvbestemmelsesteori, hvor autonomistøtte i kommunikasjon med elevene vurderes som et viktig bidrag til relasjonsutvikling. Resultatene viser at lærer gir god autonomistøtte i både felles instruksjon og individuell veiledning, mens oppstartrutinene domineres av kontroll. Lærers oppfatning av strategivalg får dermed konkurranse gjennom autonomistøtte som alternativ strategi. Selvbestemmelsesteori gir begreper som bevisstgjør og viser en alternativ måte å arbeide med relasjonsbygging inkludert i læringsarbeidet på