I barnehagen skal vi snakke norsk! : et postkolonialt blikk på dikotomier i en «flerkulturell» barnehage. En etnografisk undersøkelse.

Abstract

Dette er en masteravhandling fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Etter å ha sett en reportasje om det «multikulturelle» Groruddalen i Oslo (NRK, 2010) satte meg på idéen til denne avhandlingen. Denne reportasjen fikk meg til å tenke over at dikotomier som «vi/de andre», og «majoritet/minoritet» fortsatt eksisterer i vårt samfunn. Etter å ha benyttet Camilla Andersens masteravhandling fra 2002 Verden i barnehagen som inspirasjonskilde ville jeg ut og gjøre en undersøkelse i en barnehage i Oslo. Jeg ville undersøke hvordan barn med ulik kulturell, språklig og etnisk bakgrunn ble gitt muligheter til å fremtre som meningsbærende subjekter i barnehagehverdagen. I avhandlingen blir det benyttet poststrukturelle og postkoloniale perspektiver, inspirert av arbeidene til Cannella (1997, 2002, 2005), Cannella & Viruru (2002, 2004), Viruru (2001, 2002, 2005), og Viruru & Cannella (2001). Som Viruru (2001, 2002, 2005) og Andersen (2002) har jeg kombinert disse teoriene med etnografi som min forskningsmetode. Jeg tilbrakte ca. to måneder (10 ganger) i en barnehage, og observerte og deltok sammen med barn med ulik kulturell, språklig og etnisk bakgrunn. I feltarbeidet benyttet jeg feltdagbok. Datamaterialet i denne avhandlingen er hendelser fra feltdagboka, transkripsjon av samtaleintervju med tre fra personalet, samt barnehagens årsplan. Ved å benytte poststrukturelle og postkoloniale perspektiver til å dekonstruere mine «funn» søker jeg å avdekke diskurser og dikotome konstruksjoner som kan være en del av en koloniserende praksis. Kritisk refleksjon kan tilby alternative veier mot en ikke-koloniserende praksis, og ved å stille seg kritiske spørsmål til egen praksis kan kanskje alle barn få mulighet til å fremtre som meningsbærende subjekter.

This is a Master’s dissertation from Oslo and Akershus University College. Watching a report on the news about a «multicultural» area in Oslo (NRK, 2010) made me explore and re-think two dichotomies that still may exist in the community and Kindergartens. These dichotomies are «we/the others» and «majority/minority». After getting inspiration by reading Camilla Andersen’s Master’s dissertation from 2002 The World in the Kindergarten (my translation), I wanted to undergo a research project in a Kindergarten in Oslo. I wanted to research how children with diverse backgrounds were given opportunities to act as meaningful subjects in their daily life in the Kindergarten. This dissertation is following poststructural and postcolonial perspectives, inspired by the works of Cannella (1997, 2002, 2005), Cannella & Viruru (2002, 2004), Viruru (2001, 2002, 2005) and Viruru & Cannella (2001). Like Viruru (2001, 2002, 2005) and Andersen (2002), I have combined these theories with ethnography as my research methodology. I spent about two months (ten times) in a Kindergarten, observing and participating with children with different cultural-, language- and ethnic backgrounds, using field notes. By using poststructural and postcolonial theory to deconstruct my findings I seek to uncover discourses and dichotomous constructions that may be part of a colonizing practice. Critical reflection can provide alternative ways to work towards a de-colonizing practice, and by asking self-critical questions about one’s own practice, opportunities to act as meaningful subjects may be offered all children.