Barnerom : hvordan bruker noen av de yngste barna fysiske rom i barnehagen?

Abstract

Dette er en master oppgave i barnehagepedagogikk fra Høgskolen i Oslo, Norge. Jeg har valgt å kalle den Barnerom, basert på temaet for oppgaven som er: Hvordan bruker de yngste barna det fysiske rom i barnehagen? Temaet har brakt meg inn på tre hovedområder: De yngste barna (barn under to år), rom og barnehagen, både politisk og som institusjon. I Norge har vi i dag lovfestet rett til barnehageplass fra barna er ett år, det innebærer at det er mange ett - åringer som er i barnehagen. De siste årene har det vært en formidabel utbygning av barnehager for å imøtekomme politiske føringer om full barnehagedekning. Jeg var med og åpnet en ny barnehage som var bygget etter soneprinsippet. Dette innebar at barnehagen ikke hadde faste oppholdsplasser til grupper med barn, men mange såkalte verkstedsrom og ellers store åpne fellesrom. Disse faktorene gjorde meg interessert i å se nærmere på hvordan de yngste barna brukte rommene i barnehagen. Jeg har gjort en mikroetnografisk forskning i en utvalgt barnehage, en barnehage bygget etter baseprinsippet. Det betyr at den har fellestrekk med den tradisjonelle avdelingsbarnehagen, den har oppholdsrom for grupper med barn og ansatte, ved siden av å ha ulike verkstedsrom. Jeg var i barnehagen og utførte mitt feltarbeid i en tidsavgrenset periode. Feltarbeidet ble utført ved at jeg observerte barnas aktiviteter i ulike rom ved bruk av et videokamera. Det har vært viktig med etiske refleksjoner under hele undersøkelsen For å kunne forstå forutsetningen for disponeringen av rommene har jeg tatt for meg de politiske føringene som ligger til grunn for hvordan barnehagene skal utformes. Jeg har gjort mine observasjoner og kunnet knyttet mine funn til relevante teorier. Det er først og fremst Goffmann (1967) sin institusjonsteori og Foucault (1994) sine beskrivelser av makt som er lett gjenkjennelige når jeg sammenligner mitt materiale både på mer overordnet nivå (hvordan vi planlegger og driver barnehager i Norge i dag) og med basis i direkte funn gjennom den forskningen jeg har foretatt (hva de ulike rommene signaliserer, hvilke utsagn de har, hvordan barna bruker rommene, hvordan barna finner egne steder i rommene som betyr noe for dem).

This is a master thesis in Early Childhood Education from the University of Oslo, Norway. I have chosen to call the thesis the Childroom, because that name can I relate to the theme of the thesis: How do the youngest children use the physical room in kindergarten? The topic has brought me into three main areas: the youngest children (children under two years), room and kindergarten, both politically and as an institution. In Norway, children has a right by law to attend kindergarten from the age of one year therefore there are many one - years olds in kindergarten. In recent years there has been a tremendous development of the kindergarten to meet the policy guidelines to fill the capacity. I started a new kindergarten which was built by zone basis. A zone based kindergarten has no fixed residence places for groups of children, but many so- called work shop room and other large open common areas. These factors made me interested in how the youngest children used the rooms. I have done a microethnography research in one specific kindergarten. The kindergarten is built on bases instead of the more traditional separate rooms though it has similarities. The kindergarten has rooms for children and the employees, plus rooms for different activities I was in the kindergarten for a certain period to do my fieldwork and I was observing the children`s activities in the different rooms by using a video camera. Ethical reflections have been important during the whole investigation. To understand the way the kindergarten dispose the rooms I`ve been using the political documents and its way to describe a kindergartens way to be built. I have done my observations and found theories that are relevant. First of all Goffman (1967) and his institutional theory and Foucault`s (1994) description about power. Those descriptions are easy to find when I compare my material both at a higher level (how we plan and run Kindergartens in Norway) and with what I found in my observations (the signals of the different rooms, and how the children use the rooms and find their own places in the rooms).