Lesninger av danning i barnehagen : en undersøkelse av barns subjektivitetsprosesser med diffraksjon og territorier som analysemetode

Abstract

In this study, different theoretical approaches are used to explore their potential analytical possibilities when bildung is the topic. The study is based on the new object clause which introduces the concept of bildung. Further this study investigates how bildung emerges in the Framework Plan for the content and tasks of the kindergartens (2011)1, related to children’s processes of subjectivities. The theoretical approaches are inspired by Karen Barad theories about "diffraction", as well as Gilles Deleuze and Felix Guattari's concepts of "territories" and "lines of flight". The study combines these by using the territories and lines of flight as a "tool box" to think with. By exploring the territories that bildung are discussed along with in the Framework Plan, it may be possible to detect stabilized points and lines of flight to follow. Through deterritorialization the territories are bent in their meeting with bildung as a diffraction apparatus, which offers new and unforeseen patterns to appear. As an example, lines of flight are followed between the territories of bildung and "upbringing", as well as bildung and “lifelong learning”. Given that bildung occurs in the interface between the individual and culture, bildung is understood as an always ongoing and changing process. The child as an individual is not a stable entity, but in a continuous and reciprocal intra-action with its diffractive material-discursive environment. Bildung in kindergarten can thus be said to be an always ongoing process emerging in the interface between the child and its various material-discursive environments. A diffractive analytical approach with territories seems to show that bildung can be thought and understood in multiple, diverse and unforeseen ways, which affects the children`s conditions for their own processes of subjectivity in kindergartens. 1. The Framework Plan provides guidelines for the kindergarten`s basic values, content and tasks.

Denne studien utforsker ulike teoretiske innganger og deres analysemuligheter knyttet til danning. Studien tar utgangspunkt i den reviderte formålsparagrafen hvor danningsbegrepet introduseres, videre benyttes Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) som hoveddokument for å undersøke hvordan danning i barnehagen framskrives i forhold til barns subjektivitetsprosesser. De teoretiske tilnærmingene er inspirert av Karen Barads teorier om "diffraksjon", samt Gilles Deleuze og Felix Guattaris begreper om "territorier" og "fluktlinjer". Studien kombinerer disse ved å gjennom en posthuman og diffraktiv metodologi benytte territorier og fluktlinjer som tankeverktøy til å tenke med. Ved å utforske territorier som danning i Rammeplanen omtales sammen med, kan det oppdages stabiliserte punkt og fluktlinjer. I møte med danning som diffraksjonsapparat vil territoriene kunne bøyes, hvorpå nye og uforutsette mønster kan tre frem. Som utprøving og eksempel følges det i denne studien fluktlinjer mellom territoriene danning og "oppdragelse", samt danning og "livslang læring". Med utgangspunkt i at danning oppstår i grensesnittet mellom individ og kultur, forstås danning som en alltid pågående og foranderlig prosess. Barn forstås ikke som en stabil "enhet", men i kontinuerlig og gjensidig intra-aksjon med og i diffraktive materiell-diskursive omgivelser. Danning kan slik sies å kontinuerlig bli til i "grensesnittet" mellom barnet selv og de ulike materiell-diskursive omgivelsene. En diffraktiv analysetilnærming med territorier viser at danning kan tenkes og forstås på flere, mangfoldige og uforutsette måter, som påvirker vilkårene barn tildeles for egne subjektivitetsprosesser i barnehagen.