Menneskeartens evolverte forutsetninger for læring

Abstract

Oppgavens problemstilling dreier seg om og på hvilken måte og i hvor stor grad evolusjonen og våre medfødte egenskaper har betydning for menneskenes forutsetninger og evne til læring. Oppvekst, oppdragelse, læring og atferd blir trolig et av dette århundres viktigste spørsmål, hva angår forvaltning og bruk av jordens ressurser på en slik måte at vi sikrer artene fremtidig overlevelse og reproduksjon. Mennesket som en av mange arter har en ledende rolle i den sammenhengen, og vi bør stille spørsmål om vi har riktig og tilstrekkelig kompetanse til den oppgaven? Charles Darwin (1809-1882) ga ut sin bok ”Om artenes opprinnelse” i 1859. Men ennå kan det se ut som om evolusjonens rolle og betydning generelt, og når det gjelder læring og atferd spesielt, ikke har fått nødvendig oppmerksomhet. I denne oppgaven har jeg erfart at mange fag som setter mennesket i sentrum, mangler en teori eller et paradigme som forener ulike retninger og tilnærminger. Jeg har opplevd at evolusjonsteorien tilbyr en slik analyseramme og har da også tatt konsekvensen av det ved å ta analytisk utgangspunkt i dennes metateoretiske forskningsprogram. Oppgaven fremstår med teoretisk empiri fra både evolusjonsteori, læringsteorier, biologi, systemteori, sosiologisk teori og teori fra hjerneforskning. Innsynet i problemfeltet har da også ført til en gradvis tro på at det er både fruktbart og viktig å studere mennesket i lys av evolusjonsteorien. Det betyr ikke at jeg oppfatter den evolusjonære tilnærmingen som eneste vei mot økt erkjennelse på dette området, men jeg anser den som nødvendig og som et realistisk utgangspunkt for å forstå både læring og atferd. På det operative pedagogiske og didaktiske plan synes det som våre medfødte behov for å se funksjon, nytte og hensikt må stå sentralt både for forståelse og tilrettelegging for læring. Disse underliggende funksjons og systemstrukturene har jeg i oppgaven operasjonalisert med læringsfaktorene kunnskap, vilje og evne bl.a. for å synliggjøre læringsprosessenes avhengighet av en interaksjon mellom psyke, motorikk og fysikk. Min antakelse er derfor at menneskenes psykiske funksjonsområder er formet av våre evolverte biogenetiske egenskaper, og at de også dermed er styrende for om vi lærer, hvordan vi lærer, hva vi lærer og hvor mye vi lærer.