| dc.description.abstract | Denne studien er en del av forskningsprosjektene Young Food og HealthMeal. Begge prosjektene er finansiert av Norges forskningsråd. Temaet i rapporten er nordmenns spise- og drikkemønster av en type mat og drikke som helsemyndighetene ønsker at befolkningen skal redusere forbruket sitt av – slik som sjokolade, søtsaker, søte bakervarer, salt snacks og sukkerholdige drikker. Selv om forbruksutviklingen de seneste par årene har vist positive tendenser, har altså nordmenn fremdeles et langt høyere inntak av slike produkter enn det som er tilrådelig. Vår studie viste at de fleste spiser/drikker de nevnte produktene regelmessig. Over halvparten av de spurte spiste sjokolade én gang i uken eller oftere. Fire av ti spiste søtsaker eller salt snacks ukentlig. Tre av ti spiste søte bakervarer ukentlig. Like mange drakk sukkerholdig brus ukentlig. Det ble også sett nærmere på spise-/drikkefrekvens av sunt snop – slik som frukt, smoothie, grønnsaker og salat. Tre av ti nordmenn spiste fersk frukt daglig. To av ti spiste sjelden eller aldri fersk frukt. Variabler som kjønn, alder, utdanning og husholdstype hadde effekt på spise- og drikkemønsteret av de nevnte produktene. Menn, ungdom, folk med lav utdanning og barnefamilier hadde den høyeste spise-/drikkefrekvensen av sjokolade, søtsaker, salt snacks, sukkerholdig brus og lignende. Kvinner, folk i alderen 50 år eller mer og folk med høy utdanning hadde den høyeste spisefrekvensen av frukt og grønnsaker. Svarene på spørsmålet om hva som hadde vært anledningen for at man hadde spist sjokolade, søtsaker, salt snacks og lignende sist gang, viste at denne type produkter har en sentral plass i hverdagens mat- og spisevaner. Over halvparten svarte at anledningen for at man hadde spist sjokolade eller søtsaker hadde vært ”hverdagskos” eller ”ingen bestemt anledning”. Nesten like mange svarte det samme om salt snacks og søte bakervarerBlant dem som spiste sjokolade, søtsaker, søte bakervarer og salt snacks ukentlig, var det mange som ønsket å unngå slike produkter, men som ofte lot seg friste. Det var også relativt mange som mente de fikk dårlig samvittighet når de spiste denne type produkter. Blant dem som spiste denne type produkter et par ganger i måneden eller sjeldnere, var det svært få som begrunnet lav spisefrekvens med at de ikke var glad i denne type produkter. De aller fleste begrunnet lav spisefrekvens med at produktene var å betrakte som usunne og fedmefremmende. Av studien kom det også frem at det har vært en betydelig økende opptatthet av å spise sunt de seneste par årene. Syv av ti svarte at de var meget eller ganske opptatt av å spise sunt. Fire av ti la spesielt stor vekt på at maten og drikken de kjøpte inneholdt lite sukker. Nesten like mange svarte det samme om fett. Blant ungdom var det fem av ti som mente de var meget eller ganske opptatt av å spise sunt. Jenter var imidlertid langt mer opptatt av dette enn gutter. På spørsmål om hva man la vekt på ved kjøp av mat og drikke, scoret ungdom høyere enn de andre aldersgruppene på faktoren billig/lav pris. Til tross for økende helsebevissthet var det få (6 prosent) som ikke hadde spiste sjokolade, søte bakervarer, søtsaker eller salt snacks i løpet av siste syv dager. I sin helhet viste studien at det er mye som tyder på at det ikke er lett å redusere inntaket av disse produktene. Dagens forbrukere lever i en matkultur hvor mat og drikke med høyt innhold av fett, sukker og salt er billig og rikholdig, pakninger og porsjoner er store, og forbrukerne blir hele tiden eksponert for reklame som knytter denne type produkter til kos og hygge. Dette bidrar også til en forventning om at slike produkter bør serveres når man skal kose seg, når noen skal belønnes, når noe skal feires, når noen skal trøstes osv. For å lykkes med målsettingen om å redusere forbruket av nevnte produkter, synes altså utfordringen å ligge i både å angripe tilgjengeligheten og den sosiale aksepten.
Summary This study is part of the two research projects Young Food and HealthMeal. Both project are financed by The Research Council of Norway. The topic in this report is Norwegians’ eating and drinking patterns for food of a kind of which the health authorities wish that the population reduce their consumption, such as chocolate, sweets, sweet pastries, salty snacks and sugary soft drinks. Even if the development in consumption has shown positive tendencies, Norwegians still have far higher intake of such products than what is recommended. Our study showed that most people eat/drink the above-mentioned products regularly. More than half the population eat chocolate once a week or more. Four in ten eat sweets or salty snacks every week. Three in ten eat sweet pastries every week. As many drink soft drinks weekly. We also look closer at the eating/drinking frequencies for healthy snacks - such as fruit, smoothies, vegetables and mixed salads. Three in ten Norwegians eat fresh fruit daily. Two in ten rarely or never eat fresh fruit. Variables such as gender, age, education and type of household had an effect on eating and drinking patterns for the abovementioned products. Men, youth, people with lower education and families with children had the highest eating/drinking frequencies for chocolate, sweets, salty snacks, sugary soft drinks and similar products. Women, people aged 50 and above and people with higher education had the highest eating frequency for fruit and vegetables. The question about the occasion for having chocolate, sweets, salty snacks and similar last showed that this type of products had a central place in the everyday eating and drinking habits. More than half answered that they had had chocolate or sweets as “everyday indulgence” or “at no particular occasion”. Almost as many answered the same for salty snacks and sweet pastries. The study shows that those who had chocolate, sweets, sweet pastries and salty snacks weekly want to avoid such products, but that they often fall for the temptation. Relatively many said, too, that they had bad conscience when having this kind of products. Among those who had this kind of products a couple of times a month or less very few said that they had a low eating frequency because they did not like this kind of products. Most of them said that the low eating frequency had to with the products’ unhealthy and fattening qualities. We also see from the study that there has been a significant increase in the attention to healthy eating in later years. Seven in ten said that they are very of pretty concerned about eating healthy. Four in ten were not very concerned that the food and beverages they buy contain little sugar. Almost as many said the same about fat. Among youth five in ten think that they are very or pretty concerned about eating healthy. Girls were, however, far more concerned about this than boys. Youth scored much higher than other age groups on the factor cheap products/low price on the question about what they emphasised when buying food and beverages. Despite the increased attention to health, few (6 percent) had not had chocolate, sweet pastriessweets or salty snacks in the last seven days. As a whole the study shows that there is much evidence that it is not easy to reduce the consumption of such products. Today’s consumers live in a food culture where food and beverages high in fat, sugar and salt are cheap and plentiful, packages and portions are big, and consumers are constantly exposed to advertisements which associate these products with indulgence and having a good time. This also contributes to creating the expectation that such products should be served when one needs indulgence, when something needs to be rewarded, when something is celebrated, when someone needs comforting etc. In order to succeed in the aim of reducing the consumption of the abovementioned products one needs to address the challenges which lie in availability and social acceptance. | |
