| dc.description.abstract | Sammendrag Denne studien er en leveranse på prosjektet HealthMeal. Possibilities and barriers for increased consumption of fish and vegetables in meals at home and outside home. En viktig målsetting i prosjektet er å identfisere muligheter og begrensninger for å foreta helseriktige måltidsvalg.
Det å etterstrebe helse og sunnhet har blitt et stadig mer fremtredende kjennetegn i dagens samfunn. Gjennom de senere årene har man sett en betydelig økning i vektleggingen av å etterstrebe disse verdiene i hverdagslivet. Oppfatningene om hva og hvordan man bør oppnå dette – gjennom for eksempel spisevaner og treningsvaner – er blitt et stadig mer intrikat og krevende prosjekt. De kroppslige forandrings- og forbedringsprosjektene er også blitt et forbruksfelt som krever en hærskare av produkter og tjenester. Dette innbefatter alt fra mat- og drikkeprodukter som skal gjøre kroppen sunn, slank og skjønn til bøker, blogger og tv-shows som skal veilede den enkelte til å gjøre de rette mat- og spisevalgene. Gjennom medieoppslag, kostholdsbøker, omtale av nye produkter osv. eksponeres forbrukerne hele tiden for en rekke ulike teorier og oppfatninger om hva og hvordan man bør spise. De senere årene er det blitt lansert en rekke «superdietter». Den såkalte LCHF-dietten har vært særlig populær. Som navnet tilsier anbefales det av formidlerne av denne dietten at man reduserer inntaket av karbohydrater og øker inntaket av fett. Blant andre populære dietter må også nevnes «Raw food/Supermat» og «Kjernesunn familie».
Mens åtte av ti svarte at de var interessert i å ha et helseriktig kosthold, var det to av ti som for eksempel mente debatten om LCHF-dietten hadde endret spisevanene deres. Dette viste seg imidlertid å være en sannhet med modifikasjoner. De senere årene har man sett en betydelig økende skepsis til det å spise karbohydratrike produkter som brød, pasta, potet og ris. Det var også disse matvarene forbrukerne i størst grad mente de hadde redusert inntaket av. Videre har vi sett en betydelig nedgangen i andelen som gir uttrykk for skepsis til (mettet) fett. Det har også være en økende spisefrekvens av en rekke helfete meieri- og kjøttprodukter. Mye tyder også på at synet på «kresenhet» er i endring. Et eksempel er hvordan lavkarbo-diettens popularitet har ført til at det å lage restriksjoner på inntaket av ordinære produkter som brød, poteter, pasta og ris blir «normalt» og ikke «sært». Tvert om synes det som om det gis status å ha et svært bevisst forhold til hva man spiser og ikke spiser. Det var overraskende mange som hadde forsøkt å oppnå verdier som sunnhet, slankhet, skjønnhet osv. ved help av mat eller dietter de seneste par årene. Kvinner og unge hadde i størst grad forsøkt å oppnå kroppslige endringer ved hjelp av diett. Fire av ti kvinner hadde forsøkt å slanke seg ved hjelp av mat de siste 2 årene. Like mange unge svarte det samme om å forbedre utseende. Vår studie viste at motivasjonen for å spise sunt i stor grad handlet om estetikk: en slank og veltrent kropp, var også en seksuelt attraktiv kropp.
Utdanning var også en variabel som hadde stor effekt på kroppslige prioriteringer og praksiser. Det å være opptatt av helse og sunnhet var en typisk middelklasseorientering. Mat var en viktige klassemarkører.
De stadig høyere kravene som stilles til kroppslig og åndelig perfeksjon, gjør det betimelig å spørre om når det blir sunt nok. For enkelte tar streben etter sunne spisevaner form av å være en spiseforstyrrelse: ortoreksi. I likhet med anorektikere og bullemikere, er også ortorektikeren opptatt av å redusere. Et fremtredende trekk ved sistnevntes spisemønster er at man blir svært opptatt av å fjerne ingredienser og produkter fra kostholdet – jo mer man fjerner, desto bedre føler man seg. Typiske utsagn vil være: «Jeg holder meg unna …», «Jeg spiser mat uten …» osv.
I sin helhet synes våre mat- og spisevaner i økende grad å være styrt av kropps- og helseangst. Når det å være på ulike dietter er blitt så populært, kan det ses på som et risikorituale som lover en rasjonell konkretisering av de farene vi utsetter oss for gjennom maten – for eksempel risikoen for overvekt og fedme. Hva vi vektlegger er igjen et resultat av vår tids (ernærings-)kunnskap og verdier. I vår tids helseverdsettende kultur, synes det som om ingenting gir mer status enn en sunn, slank og veltrent kropp.
Summary This study is a result of the project HealthMeal. Possibilities and barriers for increased consumption of fish and vegetables in meals at home and outside home. An important aim of this project is to identify possibillities and constraints to make healthy meal choices.
Aspiring for health and fitness has become an increasingly prominent feature in today's society. The past few years we have also seen a significant increase in emphasizing these values in everyday practices. How to achieve this - for example through eating and exercising - has become an ever more intricate and demanding project. How to improve and change the body has also become a consumption field that requires a multitude of products and services. This includes everything from food and dietary products that will make your body healthy, slim and beautiful to books, blogs and TV shows that should guide the individual to make the right food and dining options. Through the media, diet books, launching of new products consumers are continuously exposed for a number of different theories and beliefs about what and how to eat. In recent years it has been launched several “Super diets”. The LCHF diet has become particularly popular in Norway. As the name suggests it is recommended that the processors of this diet reduces the intake of carbohydrates and increase intake of fat.
While eight out of ten said they were interested in having a healthy diet, there were two of ten who stated that the debate on LCHF diet had changed their eating habits. However, this turned out to be a partial truth. Several surveys show that there has been a significant growing skepticism about eating carbohydrate-rich products Much indicates that the view of "having a dicriminating palate” is changing. An example is how the popularity of low-carb diets has led to placing more and more restrictions on eating ordinary products such as bread, potatoes, pasta and rice. Such restrictions are looked upon as “normal” and not “fastidious”. On the contrary, it seems as if being very careful about what you eat is giving status.
It was surprising many who had tried to obtain values of health, thinness, beauty, etc., by help of food or diets in the last couple years. Women and young people were most likely to try to achieve different values by diet. Four out of ten women had tried to lose weight using diets in the past two years. Many young people had also tried to improve appearance by using diets. Our study showed that aesthetics was a very important motivational factor for healthy eating: a slim and fit body was also a beautiful and attractive body.
The ever increasing demands for bodily perfection, makes it relevant to ask when the body is healthy enough. For some the pursuit of healthy eating is taking form of an eating disorder: orthorexia. A prominent feature of an orthorectic eating pattern is an obsession of eating the “right” food. As a consequence, this often leads to strict restrictions on what to eat and that the list of products one cannot eat keeps growing.
All in all, this study show that our eating habits are increasingly been controlled by anxiety about body and health. Being on a diet can thus be seen as a risk ritual that promises “a rational handling” of the dangers we expose ourselves to through the food we eat – for example overweight and obesity. What we emphasize is again a result of contemporary (nutritional) knowledge and values. In today’s affluent society, it seems as if nothing gives more status than a healthy, slim and fit body. | language |
