Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSteinnes, Kamilla Knutsen
dc.contributor.authorHaugrønning, Vilde
dc.date.accessioned2021-02-12T14:00:38Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:43:06Z
dc.date.available2021-02-12T14:00:38Z
dc.date.available2021-04-29T12:43:06Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.isbn978-82-7063-520-7
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/6510
dc.description.abstractThis report presents the results of a pilot mapping of the current digital marketing landscape of food and drinks directed at children between 3-17 years in Norway. The study follows the “Investigate Exposure”-step in the CLICK framework developed by the WHO European Office for Noncommunicable Diseases. Advertisement data were captured from 47 participating children’s devices through a mobile application. The results show that a total of 5076 advertisements were captured during the data collection period. 1 in 10 advertisements promoted food and drink products, which were primarily captured from YouTube, and the children spent on average 13 seconds viewing them. These food and drink advertisements promoted a large variety of food categories outlined by the WHO’s Nutrient Profile Model. According to WHO’s guidelines, 8 in 10 food and drink advertisements were not permitted to be marketed to children. That is, a large majority of the marketing promoted unhealthy foods and drinks, high in fat, salt, and sugar. The top 10 food products identified in the sample were pizza, processed meat, beef burger, processed fish, ice cream, sweetened drinks without added sugar, milk chocolate, energy drinks, oatmeal, and sweetened drinks with added sugar. According to Norwegian guidelines, 1 in 10 food and drink advertisements were not acceptable marketing to children under the age of 13. That is, out of the total food and drink advertisements 9% were not acceptable according to Norwegian guidelines, compared to 82% according to WHO’s guidelines. Thus, the findings highlight the differences between Norway and the World Health Organization, where the latter operate by stricter guidelines. The results may indicate that the current Norwegian self-regulation is not sufficiently protecting children, especially those above 13 years, against advertisements of unhealthy food and drinks. This report suggests that Norwegian guidelines ought to be better aligned with the WHO’s guidelines, through actions such as re-defining and improve regulation of unacceptable food and drink advertisement to children, as well as re-considering the age concerns regarding food and drink marketing.en
dc.description.abstractDenne rapporten presenterer resultatene fra en pilotstudie med mål om å kartlegge hvor mye barn mellom 3-17 år blir utsatt for digital markedsføring av mat og drikke i Norge. Studien følger trinnet «Undersøkelse av eksponering» i CLICK-rammeverket som er en metode utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO) ved Europakontoret for ikkesmittsomme sykdommer. Data fra markedsføringen ble hentet via en app som var installert på 47 enheter som et barn var hovedbruker av. Resultatene viser at totalt 5076 annonser ble fanget opp i løpet av datainnsamlingsperioden. 1 av 10 annonser reklamerte for mat- og drikkevarer, som primært ble hentet fra YouTube, og barna brukte i gjennomsnitt 13 sekunder på å se på annonsene. Disse reklamene for mat og drikke fremmet et stort utvalg av matkategorier som er representert i WHO sin næringsprofilmodell. Følger vi WHOs retningslinjer er 8 av 10 av mat- og drikkeannonsene som ble samlet inn ikke tillatt å markedsføre mot barn. Det vil si at et stort flertall av markedsføringen vi samlet inn i kategorien mat og drikke fremmet usunn mat og drikke med et høyt innhold av fett, salt og sukker. De 10 mest annonserte matvarene som ble identifisert var pizza, bearbeidet kjøtt, biffburger, bearbeidet fisk, iskrem, søte drikker uten tilsatt sukker, melkesjokolade, energidrikker, havregryn og søtet drikke med tilsatt sukker. Ifølge norske retningslinjer er kun 1 av 10 av disse mat- og drikkeannonser ikke akseptable å markedsføre mot barn under 13 år. Det vil si at av alle mat- og drikkeannonsene var 9% ikke akseptable i henhold til norske retningslinjer, sammenlignet med 82% i henhold til WHOs retningslinjer. Dermed fremhever funnene store forskjeller mellom Norge og Verdens helseorganisasjon, der sistnevnte opererer etter strengere retningslinjer for markedsføring av usunn mat og drikke mot barn. Resultatene kan indikere at dagens norske selvregulering ikke i tilstrekkelig grad beskytter barn, spesielt de over 13 år, mot reklame for usunn mat og drikke. Denne rapporten foreslår at norske retningslinjer i større grad tilpasses i henhold til WHOs retningslinjer. Dette kan gjøres gjennom tiltak som redefinerer og forbedrer reguleringen av uakseptabel annonsering av mat og drikke mot barn, samt å vurdere aldershensyn knyttet til markedsføring av mat og drikke.en
dc.language.isoenen
dc.publisherConsumption Research Norway (SIFO), OsloMeten
dc.relation.ispartofseriesReport;17-2020
dc.subjectDigital marketingen
dc.subjectChildrenen
dc.subjectAdolescentsen
dc.subjectUnhealthy productsen
dc.subjectFood marketingen
dc.subjectObesityen
dc.subjectWorld Health Organizationen
dc.subjectCLICK frameworken
dc.titleMapping the landscape of digital food marketing: Investigating exposure of digital food and drink advertisements to Norwegian children and adolescentsen
dc.typeResearch reporten
fagarkivet.source.pagenumber41en


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel