Barn og unges forbruk: klær, mat og kropp

Abstract

Denne rapporten, som i hovedsak er basert på en spørreundersøkelse om barn, klær, mat og kropp blant foreldre med barn i alderen 1-16 år, beskriver barn og unges forbruk av klær og mat og hvordan de forholder seg til kropp, helse og miljø. Undersøkelsen viser at mange foreldre gir klær til gjenbruk, men en mindre andel sier at deres barn bruker brukte klær. Spesielt klær blant de yngste barna går i arv. Det er vanlig å reparere barneklær selv, men uvanlig å betale andre for det. De færreste foreldre svarer at barna går med halvskitne klær, men helse og miljø fremstår ikke som spesielt viktige for foreldre når det gjelder klesvask. Det er delte meninger om og erfaringer omkring spørsmål om klær, klesnormer, kjønn, kjøpepress og religion. Hovedansvar for barns klær har mødrene eller ansvaret deles likt mellom foreldrene. Barn og unges meninger om klærs betydning for inkludering og erting er delte, det samme gjelder skoleuniform som mulig løsning. De er mer positive til dette tiltaket enn foreldrene. Resultatene viser at det mangler kunnskap om hvordan vi kan kle barn slik at de får en sunn, trygg og god barndom og hvem som har ansvar for at det skjer. De fleste barn og unge rapporterer et mat- og spisemønster som er i tråd med ernæringspolitiske målsettinger. Tilgjengeligheten hjemme av sunne matvarer er høy i barnefamilier og tilgjengeligheten av usunne matvarer er lavere, men en av ti sier at de alltid har usunne matvare hjemme. Tre av fire foreldre sier at deres yngste barn spiser matpakke hver dag på skolen, og mange er enige i at matpakka bør erstattes med et skolemåltid. Behovet for å erstatte matpakka med et skolemåltid er størst blant forelde i de laveste inntekts- og utdannelsesgruppene, og for forelder som oppgir at barna deres ikke spiser matpakke daglig på skolen. Foreldre synes at det i stor grad er den enkeltes ansvar å spise sunt, men at også myndighetene har ansvar. Mange foreldre er enige i at myndigheter bør benytte seg av prisvirkemidler og at markedsføring og reklame av usunn mat til barn bør forbys. Barn og unge uttrykker både tilfredshet og misnøye med egen kropp og utseende. Ungdommer, jenter oftere enn gutter, gjennomfører en rekke skjønnhets- og kroppspraksiser regelmessig. Det er vanlig blant unge å unngå mat som allment anses som usunn.