Samvær, samarbeid og støtte: Familiens mulighet for å hjelpe unge voksne etter plassering utenfor hjemmet

Abstract

Hovedmålsettingen med prosjektet «Unge voksne – familietilknytning etter plassering i barnevernet» var å framskaffe kunnskap som kan føre til at flere barn som har vært i barnevernstiltak, skal klare seg bedre som voksne. Målgruppen omfattet omsorgsplasseringer, men ikke atferdsplasseringer. Det har dessuten vært en mål- setting for prosjektet å gi kunnskap som kan danne et grunnlag for faglige anbe- falinger og bidra til økt fokus på familiearbeid for barn som er plassert i barne- verntiltak. Prosjektet ble avgrenset til å gjelde barn og unge som blir tilbakeført da de var mellom 14 og 18 år, eller som forlater barnevernets omsorg etter fylte 18 år.

I Norge blir få unge tilbakeført til hjemmet mellom i 14–18-årsalderen sammenliknet med land som Danmark og England, uansett hvor gamle de er første gangen de plasseres. Det er langt mer vanlig å flytte for seg selv, eventuelt å bli boende i fosterhjemmet, etter fylte 18 år. Derfor bør også den mulige rolle fami- lien kan ha i disse unge voksnes liv, ses uavhengig av hvor de bor. Dessuten er det viktig å se utover foreldrenes mulige bidrag, og heller se etter muligheter i familien og nettverket. En del av forskningen viser for eksempel at unge selv opp- lever søsken som viktige. I tillegg kan det være uutnyttede ressurser i den øvrige familien og nettverket.