Hvem bør ha hovedansvar for salg av strøm og teletjenester?

Abstract

To av tre som har bestemt seg er skeptiske til dereguleringen av strømmarkedet, mens tre av fire av de som har bestemt seg er positive til dereguleringen av teletjenester. De som tjener mer enn 500.000 i året holder seg oftere orientert om strømpriser og de er signifikant oftere enn andre positive til markedsbasert strøm. De yngre ønsker oftere enn eldre markedsbasert strøm. I motsetning til strømmarkedet, er telemarkedet svært komplekst og det er krevende å holde seg oppdatert. I likhet med strømmarkedet er det de yngste som er mest positive til markedsbaserte teletjenester. Mens de som holder seg orientert om telepriser oftere enn andre ønsker markedsbaserte teletjenester, har det å holde seg orientert om strømpriser ingen effekt på meningsdannelsen overhodet. Troen på markedskreftene versus offentlig regulering handler mye om politisk ideologi. Dette viser seg gjennom at politisk ideologi har større effekt på hva forbrukerne mener om de to markedene, enn hvorvidt de holder seg orienter om henholdsvis priser på strøm- og telepriser. Det er altså to forskjellige mekanismer som påvirker meningsdannelsen: prisutviklingen og politisk ideologi. Tilknyttede prosjekter SIFO-survey