Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBorch, Anita
dc.date.accessioned2020-08-17T13:04:21Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:56:01Z
dc.date.available2020-08-17T13:04:21Z
dc.date.available2021-04-29T12:56:01Z
dc.date.issued1999
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/6014
dc.description.abstractInternett ble åpnet for kommersiell trafikk i 1990. I dag er store deler av ekspansjonen på nettet drevet fram av kommersielle interesser. Stadig flere "gratis" tjenester finansieres av reklame. Stadig flere velger å markedsføre, selge og distribuere varer og tjenester over nett. Internett ble åpnet for kommersiell trafikk i 1990. I dag er store deler av ekspansjonen på nettet drevet fram av kommersielle interesser. Stadig flere "gratis" tjenester finansieres av reklame. Stadig flere velger å markedsføre, selge og distribuere varer og tjenester over nett. Framveksten av en ny markedsførings-, handels- og distribusjonskanal reiser en rekke problemstillinger for myndigheter og forbrukere. I anledning Forbrukerdagen, 15. mars, har Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Statens institutt for forbruksforskning gjennomført en landsomfattende undersøkelse av forbruk på Internett. I alt 1001 personer over 15 år har uttalt seg om Internett-handel og nettreklame. Sentrale spørsmål er: Hvem har tilgang til Internett? Hva foretar forbrukere seg på Internett? Hvem kjøper eller bestiller varer og tjenester på Internett? Hva kjøper de? Hvorfor kjøper de? Hvorfor kjøper de ikke? Hvor utbredt er e-post-reklame man ikke har bedt om å få, såkalt "spamming"? Ville brukere ha reservert seg mot denne type reklame dersom de hadde hatt muligheten? Intervjuene er foretatt over telefon av Markeds- og mediainstituttet månedsskiftet februar-mars i år. Deler av analysen tar utgangspunkt i en tilsvarende undersøkelse som ble gjennomført i anledning Forbrukerdagen 1997. Tilgang til Internett Halvparten (50 %) har tilgang til Internett. Dette er en økning på 17 prosentpoeng siden 1997. Hver tredje (35 %) har tilgang på arbeid eller skole. Nesten like mange (30 %) har tilgang hjemme. Tilgangen hjemme har økt mest siden 1997. Flere menn enn kvinner har Internett-tilgang på arbeid, skole og hjemme. Andelen med tilgang hjemme er størst blant enslige menn og minst blant enslige kvinner. Ikke alle med Internett-tilgang benytter seg av den. Flere kvinner enn menn benytter seg ikke av Internett-tilgang på arbeid eller skole. Flere kvinner i parforhold enn enslige kvinner benytter seg ikke av tilgang hjemme. Brukeraktiviteter Den mest utbredte hovedaktiviteten på Internett er informasjons- og kunnskapsinnhenting på world wide web, dernest utveksling av e-post. Flere kvinner enn menn bruker i hovedsak Internett til utveksling av e-post hjemme. Andelen er høyere blant enslige kvinner enn blant kvinner i parforhold. Flere menn enn kvinner bruker i hovedsak Internett til "surfing" hjemme. Andelen er høyere blant enslige menn enn blant menn i parforhold. Flere yngre enn eldre bruker i hovedsak Internett til "surfing". Forbrukeraktiviteter Den mest utbredte forbrukeraktiviteten på Internett er søk av informasjon om produkter, dernest kjøp eller bestilling av produkter. Minst utbredt er diskusjon, kritikk og ros av firma eller produkter. Menn er mer aktive forbrukere på nettet enn kvinner. Flere menn enn kvinner har søkt informasjon om produkter, kjøpt eller bestilt produkter og diskutert eller kommentert firma eller produkter på Internett. Enslige menn er de mest aktive forbrukerne på nettet. Enslige kvinner er de minst aktive. Flere høyt enn lavt/middels utdannede har søkt informasjon om produkter på Internett. Andelen som har kjøpt og bestilt produkter på Internett reduseres med alder. Forbruk og forbrukspotensiale Cd’er, bøker, teknologi og reiser er de mest kjøpte eller bestilte produktene på Internett. Økt tilgjengelighet er det mest utbredte argument for å ha kjøpt eller bestilt produkter på Internett, dernest reduserte priser. Av 496 personer med tilgang til Internett har 18 prosent kjøpt eller bestilt produkter på Internett. Blant de resterende kan 34 prosent tenke seg å kjøpe og bestille produkter på Internett. Flere menn enn kvinner kan tenke seg å kjøpe eller bestille produkter på Internett. Andelen er høyest blant enslige menn og lavest blant kvinner i parforhold. Cd’er topper listen over mulige kjøpsobjekter på Internett, dernest teknologi, reiser og bøker. Økt tilgjengelighet er det mest utbredte argument for at de kan tenke seg å kjøpe eller bestille produkter på Internett, dernest reduserte priser og stort produktutvalg. Mistillit til sikkerhet er det mest utbredte argument for ikke å kjøpe eller bestille produkter på Internett. Mange forbrukere synes sikkerheten er dårlig og vil ikke oppgi kredittkortnummer i frykt for misbruk. Et annet utbredt argument er mistillit til produktene. Flere vil se varene før de kjøper og er usikker med hensyn til kvalitet. Også mistillit til distribusjonsform er et utbredt argument. Forbrukere liker ikke å kjøpe varer på bestilling eller postordre og foretrekker å handle i butikk. Andre forbrukere har ikke ehov for å kjøpe eller bestille produkter på Internett. Noen føler også usikkerhet med hensyn til hvordan den nye handelskanalen fungerer. E-postreklame 30 prosent har mottatt spamming. 80 prosent mener at en bør kunne reservere seg mot spamming. 44 prosent ville ha reservert seg mot alle former for spamming dersom de hadde hatt muligheten, 33 prosent ville ha reservert seg mot noen former og 12 prosent ville ikke ha reservert seg. Tilknyttede prosjekter IKTsatsning: Digitale medier og forbrukno_NB
dc.publisherLysaker, SIFO
dc.relation.ispartofseriesArbeidsnotat 2-1999
dc.subjectSIFO, PublikasjonSIFO, RapporterSIFO
dc.titleForbruk på internett, mars 1999no_NB
dc.typeNotat
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/anitab/


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel