dc.contributor.author | Berg, Lisbet | |
dc.date.accessioned | 2020-08-17T13:04:15Z | |
dc.date.accessioned | 2021-04-29T12:55:31Z | |
dc.date.available | 2020-08-17T13:04:15Z | |
dc.date.available | 2021-04-29T12:55:31Z | |
dc.date.issued | 2018 | |
dc.identifier.uri | https://hdl.handle.net/20.500.12199/5985 | |
dc.description.abstract | I EU-kommisjonens siste markedsmonitor, publisert 12. oktober 2018, vurderes 40 markeder – 15 varemarkeder og 25 tjenestemarkeder – i 30 land, herunder Norge. De mest problematiske norske varemarkedene er: markedet for kosmetikk og toalettvarer, markedet for kjøtt og kjøttvarer, samt markedet for klær og sko. Men det er markedet for bruktbiler som rangeres aller lavest, både i Norge og i EU28. Mens nybil-markedet rangeres nest dårligst i EU28, vurderes markedet for nye biler relativt bra i Norge, kanskje fordi den statlige satsing med fordeler knyttet til el-bilkjøp kan ha påvirket forbrukernes valgmuligheter på en positiv måte. Markedet for alkohol gjør det best, fulgt av markedene for meieriprodukter og briller/linser. De mest problematiske norske tjenestemarkedene fra årets Consumer Markets Scoreboard er: Internett, TV-kanalpakker og bankenes spare- og investeringsprodukter. Også i EU28 er bankens spare- og investeringsprodukter blant de tre dårligste tjenestemarkedene. Til forskjell fra i EU28, får imidlertid de norske brukskonto’ene svært gode vurderinger. Det norske markedet for boliglån skårer også langt høyere enn EU-snittet. Kanskje skyldes dette at Finansportalen bidrar til at det blir lettere for bankkunder å sammenlikne og skifte bank og boliglån. | no_NB |
dc.publisher | Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO | |
dc.relation.ispartofseries | Prosjektnotat nr. 1-2018 | |
dc.subject | SIFO, PublikasjonSIFO, RapporterSIFO | |
dc.title | Norske forbrukermarkeder evaluert i EU-kommisjonens Consumer Markets Scoreboard 2018 | no_NB |
dc.type | Report | |
fagarkivet.author.link | https://www.oslomet.no/om/ansatt/liberg/ | |
fagarkivet.source.pagenumber | 18.0 | |