Kreft og levekår

Abstract

Rapporten inngår som dokumentasjonsrapport til forprosjektet ”Kreft og personlig økonomi” i regi av Kreftforeningen. Rapporten inngår som dokumentasjonsrapport til forprosjektet ”Kreft og personlig økonomi” i regi av Kreftforeningen. Forpro-sjektet er finansiert av Stiftelsen Helse og Rehabilitering. Målet med dette arbeidet er å gi en empirisk beskrivelse av sammen-hengen mellom levekårsproblemer og kreft, slik den fremkommer i Kreftforeningens levekårsdatabase. Hensikten med gjen-nomgangen er å utvikle et bedre grunnlag for å formulere relevante og forskbare problemstillinger for et eventuelt hovedpro-sjekt. Den foreliggende rapporten inngår som et vedlegg til og som grunnlag for hovedrapporten fra forprosjektet og må sees i sammenheng med denne. Analysen tar utgangspunkt i balansen mellom inntekter og utgifter hos kreftrammede som søker Kreftforeningen om økonomisk støtte. Disse opplysningene er hentet fra søknadsskjemaet som må benyttes for å få økonomisk støtte fra Kreftforeningen. Den sentrale avhengige variabelen i analysen er over- eller underskudd i den personlige økonomien. Majoriteten av søkerne oppgir at økning av utgifter som følge av kreftsykdommen er et vesentlig større problem enn reduksjon i inntekten. Siden søknadsskjema i liten grad ber om opplysninger om kreftrelaterte utgifter, konsentrer analysen seg om inntekten og inntektskildnes betydning for dårlig privatøkonomi. Når det gjelder inntektskildenes betydning for ’underskudd’ i den personlige økonomien, registrerer vi – ikke overraskende – at dem som har tilknytning til arbeidsmarkedet jevnt over kommer bedre ut enn de som er avhengige av offentlige økonomiske ytelser. Dernest synes det som om de som har trygd har en noe bedre økonomisk balanse enn de som også er avhengig av diverse stønadstyper, som for eksempel grunn- og hjelpestønad, sosialhjelp og bostøtte. Dette er et trekk som også er registrert i mange andre studier av svake levekår, nemlig at arbeidstilknytning har en immuniserende effekt i forhold til svake levekår. Videre registrerer vi at ektefelle – og spesielt ektefelle som bidrar økonomisk – også har en tilsvarende, om enn noe svakere, immunise-ringseffekt. Dette vises også i andre levekårsstudier. Familiesammensetting har også betydning: Enslige og enslige forsørgere er de som utgjør den største andelen med underskudd i den personlige økonomien. I materialet synes det som om det jevnt over er henholdsvis enslige menn uten barn og enslige kvin-ner med barn som kommer dårligst ut på vår levekårsindikator. Barn gir – for å holde oss til metaforen – en viss immuniserende effekt for enslige menn, som lever av trygd eller andre offentlige økonomiske støtteordninger, mens barn ikke har den samme effekt for enslige kvinner. Tilknyttede prosjekter Kreft og levekår