| dc.description.abstract | Rapporten presenterer opplegg og resultater fra en empirisk studie med utgangspunkt i private tiltaks-haveres byggesaker, som ledd i en mer omfattende evaluering av virkninger knyttet til endringer i plan- og bygningsloven, iverksatt i 1997. Rapporten presenterer opplegg og resultater fra en empirisk studie med utgangspunkt i private tiltaks-haveres byggesaker, som ledd i en mer omfattende evaluering av virkninger knyttet til endringer i plan- og bygningsloven, iverksatt i 1997. Studien er rettet mot virkninger for private tiltakshavere som byg-ger for eget formål, og omfatter informasjon både fra kommuner og ansvarlige søkere i tillegg til pri-vate tiltakshavere. Problemstillingen er sammenfattet i et hovedspørsmål: I hvilken grad blir private tiltakshaveres interesser bedre ivaretatt etter byggesaksreformen enn før? Studien gir ikke gjennom-gående klare og overbevisende resultater som viser at private tiltakshaveres interesser blir bedre ivare-tatt etter byggesaksreformen enn før. Noe var bedre før, noe er bedre etter reformen. Behov og ønsker rettes mot forenklinger, mer kontroll og tilsyn i kommunal regi, mer informasjon og veiledning, samt bedre kommunikasjon og dialog mellom tiltakshavere og profesjonelle aktører som deltar i byggesaks-prosessen. Et særtrekk ved reformen er at private tiltakshavere er satt på sidelinjen i en passiv rolle – noe enkelte ønsker, mens andre vil ha mer innflytelse i egen byggesak. Brukermedvirkning og bruker-vennlighet bør rimeligvis være et sentralt element også i byggesaksprosesser. Tilknyttede prosjekter Virkninger av reformen i plan- og bygningsloven | no_NB |
