Reklamasjonsfrister

Abstract

Økt levetid for produkter gir redusert energibruk, redusert forurensning og redusert materialbruk. Derfor forutsetter vi helt generelt at langsommere utskiftingstakt er en miljømessig fordel. Det kan være vanskelig for store forbrukergrupper å klage på kapitalvarer når de ikke kjenner sine rettigheter i markedet, eller misforstår dem. Det er kanskje særlig femårsfristen for kapitalvarer som ikke er godt nok kjent blant forbrukerne. Når det er sagt, er det stadig slik at over halvparten, til dels mange flere enn halvparten, svarer korrekt på våre kunnskapsspørsmål. Det er ikke nødvendigvis antallet saker i klageorganene som er avgjørende, men bevisstheten hos selger/importør/produsent og hos forbrukerne. Kjennskapet til femårsfristen er viktig selv om (eller nettopp fordi) ni av ti saker aldri kommer lenger enn til butikken. Vi observerer et stigende antall reklamasjonssaker som er basert på en reklamasjonsperiode på mer enn 2 år; fra under 200 i 2012 til over 600 i 2016. Biler/kjøretøy, møbler og hvitevarer er store grupper, men den som har vokst mest er det vi kaller «brunevarer»; datamaskiner, PCer, laptop'er og ikke minst mobiltelefoner. I 2016 står mobiltelefonklager ut over toårsfristen for et anslag på hele 80 reklamasjoner. Å skulle skille mellom nettkjøp og butikkjøp virker lite gjennomførbart: «I dag ser vi også at mange velger å bestille på nett, men hente varen i butikk, hva gjelder da?». Stakeholderne eller interessentene i undersøkelsen er tilhengere av et enhetlig regelverk i Europa, og de oppfatter Norge som et for lite marked for produkttilpasninger. Omvendt kan vi imidlertid tenke oss at dårlige produkter ikke sendes ut på velordnede, regulerte markeder i velstående land; at norske forbrukere opplever høy produktkvalitet på for eksempel hvitevarer fordi de kjøper relativt kostbare produkter. Dersom hvitevarer, som kuldemøbler og vaskemaskiner, gjerne holder og brukes i 15 år, virker en reklamasjonstid på to år lite relevant? I den grad tendensen går i retning av et enhetlig regelverk for hele EU/EØS-området burde Norge, i allianse med en del andre land, argumentere for at reklamasjonstiden differensieres etter produkttype. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.