Når grensene mellom reklame og journalistikk blir utydelige i avisene

Abstract

Medieforbruket til norske husholdninger er i endring. En stadig større deler av mediekonsumet forflytter seg fra de tradisjonelle formatene, som papiravis, radio og TV, over på internett. Dette har skapt store utfordringer for mediehusene som har drevet med avisproduksjon. Historisk har inntektene fra avisproduksjonen vært knyttet til to kilder – salg av aviser og salg av spalteplass til annonser. Endringene i medieforbruket har medført at for de fleste avisene har inntektene fra salg av aviser og annonseplass i avisene gått ned. Dermed har det blitt et behov for å utvikle nye produkter for avisredaksjonene. Et av produktene flere avisredaksjoner har lansert de siste årene er former for reklamejournalistikk, en underkategori av innholdsmarkedsføring. Reklamejournalistikksakene ble i 2016 publisert i avisene med et spekter av bylines (eks annonse, annonsørinnhold og et kommersielt samarbeid med…). Forbrukerne klarer i liten grad å skille mellom ulik annonsørmerking. Forbrukerne er usikre på i hvilken grad kommersielle aktører har påvirket innholdet i avisen er basert på merkingene av reklamen. Nå som sosiale medier er en svært viktig markedsføringskanal, vil dette sette ytterligere press på hvordan avisredaksjonene må tilpasse seg den nye markedssituasjonen.