Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTorjusen, Hanne
dc.contributor.authorVittersø, Gunnar
dc.date.accessioned2020-06-21T15:26:57Z
dc.date.accessioned2021-04-29T12:45:53Z
dc.date.available2020-06-21T15:26:57Z
dc.date.available2021-04-29T12:45:53Z
dc.date.issued1998
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/20.500.12199/5240
dc.description.abstractFormålet med denne rapporten er å belyse hvordan bærekraftig-hetshensyn kan forstås og praktiseres på matområdet. I rapporten diskuterer vi hvordan en kan sette sammen et kosthold i tråd med bærekraftighetshensyn. Hvilke endringer innebærer dette for sammensetningen av måltider, valg av matvarer og matretter? I rapporten belyser vi hvilke konsekvenser en slik omlegging av kostholdet i mer bærekraftig retning har på husholdsnivå. Vi ser på de praktiske konsekvensene for et enkelt hushold, beregner hvor mye en slik omlegging vil koste for et hushold, og diskuterer hva som kan gjøres for å legge forholdene mer til rette for et bærekraftig matforbruk. Det er behov for ytterligere studier, både i forhold til kriterieutvikling for bærekraftighet på matområdet, og kartlegging av konsekvenser av og tilrettelegging for denne type omlegging av kostholdet og matforbruket. Utgangspunktet for dette prosjektet er et arbeide som har pågått ved SIFO siden 1995 med utvikling av et såkalt "Grønt husholdningsbudsjett". I det grønne budsjettet anbefales et sett av tiltak på matområdet. For å bidra til å redusere miljøbelastningene fra forbruk av mat kan husholdningene: - velge økologiske matvarer - legge om kostholdet til mer bruk av grønnsaker og frukt og mindre kjøtt - velge lokalt produserte matvarer eller produsere deler av maten selv - redusere matavfallet og bidra til kompostering eller gjenvinning av matavfallet. I denne rapporten har vi anlagt et bredt bærekraftighetsperspektiv, hvor vi ser disse strategiene i en sammenheng, og utreder konsekvenser av en kostholdsomlegging i mer bærekraftig retning. Bærekraftighetsbegrepet operasjonaliseres gjennom forslag til kriterier for sammensetning av kostholdet. Dette konkretiseres ved et menyeksempel. Kriteriene eller anbefalingene vi foreslår for et bærekraftig kosthold er: velge økologiske matvarer, spise lavt i næringskjeden, velge lokalt produserte matvarer, variere kosten, utnytte sesongmessig fordeler, bruke minst mulig ferdigvarer (hel- og halvfabrikata) og velge "etisk" eller "rettferdig" produserte varer. I rapporten argumenteres det for at disse kriteriene i hovedsak vil virke positivt i forhold til overordnede hensyn ved et bærekraftig kosthold, der hensyn til naturens bæreevne, hensyn til helse og ernæring samt hensyn til rettferdig fordeling av matressursene, står sentralt. For utvikling av et menyeksempel har vi brukt SIFOs standardbudsjett som referanse. Standardbudsjettet beregner hva det vil koste å leve på et rimelig forbruksnivå. Det er tatt hensyn til dagsbehovet på kaloribasis for ulike kjønns- og aldersgrupper, samt at kosten skal ha en ernæringsmessig riktig sammensetning. Det er utarbeidet konkrete menyer og en produktliste, tilsvarende en måneds forbruk, som grunnlag for kostnadsberegningene. Ut fra en anbefaling om mest mulig lokalt produserte matvarer har vi tatt utgangspunkt i at varene i så stor grad som mulig hentes fra Østlandsregionen. Menyen er satt sammen med tanke på sesong, i dette tilfellet en sen sommer/ tidlig høstmeny. Kampen mot sult og underernæring er en av de største utfordringene vi står over for i vår tid. Hovedutfordringen er å utjevne forskjellene mellom fattig og rik. I rapporten diskuteres to strategier som ofte kommer i fokus for debatten om en sikker matvareforsyning: For det første endringer i kostholdet, spesielt i den rike del av verden, og for det andre en mer rettferdig handel med mat (og andre varer). Enkeltvis er dette ikke tilstrekkelige strategier for å utjevne disse forskjellene, men sett i en større sammenheng er dette skritt som trolig vil være nødvendige å ta, for å få til en mer rettferdig fordeling av verdens matressurser. En annen stor utfordring er å sikre at produksjon og forbruk skjer innenfor naturens egen tålegrense. I rapporten redegjøres for noen utfordringer knyttet til energiforbruk og artsmangfold, men det pekes også på at problemstillingene her er mange og komplekse. Økt satsing på fornybare ressurser, en mer effektiv bruk av innsatsvarer og kortere avstander mellom produsent og forbruker, er noen strategier som vil bidra til å minske miljøproblemene. Økologiske produksjonsmetoder blir trukket fram som et mer bærekraftig alternativ til de konvensjonelle produksjonsmåtene. Det er flere ulike innfallsvinkler til matvaresikkerhet og rettferdig fordeling. Det ser imidlertid ut til at en høyere grad av lokal produksjon vil være fordelaktig, sammen med en dreining av kostholdet mot en sterkere vektlegging av matvarer som det er sesong for på det aktuelle tidspunktet. Her vil det ikke være snakk om en fullstendig omlegging av kostholdet etter hvilke matvarer som kan produseres lokalt. Men det kan være fornuftig med en mer bevisst prioritering av hvilke matvaretyper man ønsker å skaffe langveisfra. Både i et forsynings- og miljøperspektiv er avveininger omkring energiforbruk i produksjonen i forhold til "energiverdien" av matvarene som blir produsert, et sentralt tema. I lys av energieffektivitet diskuteres gjerne intensiv kjøttproduksjon opp mot plantedyrking, og videre hvilke følger dette har for hva som er forsvarlige mengdeforhold mellom animalske og vegetabilske produkter i kostholdet. En av de viktigste kostholdsmessige konsekvensene av denne type vurderinger er å spise lavere i næringskjeden, bl.a. mer korn, frukt og grønnsaker. Et annet poeng som er trukket frem, er at det er gunstig med stor variasjon, d.v.s et kosthold som er satt sammen av mange ulike typer matvarer. Et variert sammensatt kosthold og en vektlegging av råvarer fremfor ferdigvarer (hel- og halvfabrikata) kan samlet bidra til å støtte opp om biologisk mangfold. I lys av de mer helhetlige vurderingene av bærekraftighetshensyn ved sammen-setning av kostholdet, finner vi at en rekke sentrale kostholdsråd også vil trekke i riktig retning ut fra et bærekraftighetsperspektiv. Her ligger det en utfordring både i forhold til ernæringsopplysning og miljøarbeid. Samtidig er det viktig å se nærmere på de områder der det kan være konflikter mellom miljø og ernæringshensyn. En vurdering i forhold til det lokale produksjonsgrunnlaget kan i mange tilfeller være vel så fornuftig som en ensidig fokusering på "økologiske andeler" eller andre typer fordelinger ut fra et globalt perspektiv. Lokalt forankrede matvaresystemer kan i tillegg være en kilde til økt kunnskap om og "mental nærhet" til maten og produksjonsforholdene - for eksempel knyttet til etiske og miljømessige hensyn, naturressursene i området og den kulturelle og sosiale sammenhengen matproduksjonen foregår i. En sterkere tilknytning til årstid og sesong kan samtidig berike opplevelsen rundt måltidene. Rapporten diskuterer også de problemer og valgsituasjoner som har oppstått under det praktiske arbeidet med utarbeiding av et menyeksempel i tråd med kriterier for et mer bærekraftig kosthold. Det å sette sammen en ideell meny basert på kriteriene for et bærekraftig kosthold, forutsetter en del kompromisser. Men en del hovedhensyn er uproblematiske. Dette gjelder ikke minst for-delingen mellom vegetabilske og animalske produkter. Andre hensyn er mer problematisk som f.eks. tilgangen til økologiske varer, samt lokalt produserte og ferske varer. Vi har satt sammen en månedsmeny som i tillegg til de ovennevnte bærekraftighetshensyn, også tilfredsstiller ernæringsmessige normer for kostholdet. Vi har fulgt gjeldene anbefalinger fra Statens ernæringsråd mht til fordeling av energien fra protein, fett og karbohydrat, samt fettsyresammensetning og krav til kostens innhold av vitaminer, mineraler og sporstoffer. Menyen følger et vanlig måltidsmønster dvs. frokost, lunsj, middag og et kveldsmåltid. Vi har utarbeidet 14 middagsretter som blir gjentatt slik at dette til sammen utgjør en månedsmeny (28 dager). De øvrige måltidene forutsetter vi at varierer mindre, slik at sammensetningen her baseres på en gjennomsnittsmeny for en uke. Det vil si at denne repeteres 4 ganger i løpet av en måned. Middagsmenyene består i hovedsak av fire grupper: retter basert på egg- og melkeprodukter, fisk, kjøtt samt mer rene vegetarretter. I vårt eksempel fordeler middagene seg slik i gjennomsnitt per uke: 2,5 retter uten kjøtt og fisk, 2,5 fiskemiddager og 2 kjøttretter. Sammenliknet med et gjennomsnittshushold representerer menyen en betydelig omlegging av middagsmønsteret. Tradisjonelt er det kjøttmiddagene som dominerer og retter uten kjøtt og fisk forekommer i gjennomsnitt ikke mer enn 1-2 ganger per uke. Til frokost og kvelds er det ved siden av rene brødmåltider lagt vekt på kornblandinger i kombinasjon med frukt samt havregrøt. Til lunsj varierer vi med brød (matpakke) og salat. Når vi sammenlikner beregnet mengde i vårt menyeksempel med oppgitt spist mengde i en norsk kostholdsundersøkelse (NORKOST), finner vi betydelige forskjeller i kostsammen-setningen. I vårt bærekraftige eksempel utgjør vegetabilske produkter 72 prosent, eller vel 2/3 av det totale forbruket og animalske produkter 28 prosent (beregnet for menn). Til sammen-likning utgjør vegetabilske og animalske produkter omtrent like store andeler (dvs. 50 % hver) av det faktiske forbruket registerert for menn i NORKOST-undersøkelsen. Det er først og fremst grønnsaker samt brød og kornvarer som øker i vårt eksempel, men det er også beregnet en økning i forbruket av frukt og bær sammenliknet med faktisk forbruk. Vi har også beregnet betydelig mer fisk, mens kjøtt og kjøttprodukter er redusert i det bærekraftige eksempelet (beregnet for menn). Vi har beregnet kostnader både for et budsjett der det inngår økologiske varer og et budsjett uten økologiske produkter. Beregningene viser betydelige merkostnader ved begge de bærekraftige eksempelene sammenliknet med standardbudsjettet. Det er imidlertid verdt å merke seg at beregningene ikke er direkte sammenliknbare p.g.a. forskjellig prismålingstidspunkt og ulik gjennomføring av prismålingen. I motsetning til standardbudsjettet er det bærekraftige budsjettet basert på enkeltpriser og ikke gjennomsnittspriser. Kostnadsforskjellene kan også til dels tilskrives valget av matvarer og mengder som inngår i beregningene. Utgangspunktet for beregningene er noe forskjellige i standardbudsjettet og de bære-kraftige menyene, bl.a. er det forskjeller i vektlegging av visse kvaliteter ved matvarene. Dessuten er standardbudsjettet svært nøkternt i vareutvalget, mens det i det bærekraftige alternativet er lagt mer vekt på variasjon, spesielt i forhold til grønnsaker, frukt og bær. En omlegging av kostholdet vil føre med seg endringer ikke bare på individ- eller husholdsnivå, men også på det samfunnsmessige planet. På husholdsnivå vil en omlegging få følger for tidsbruk og organisering av husholdsaktiviteter. Både pris og tilgjengelighet er i dag en begrensing for omlegging av kostholdet. Alternative omsetningsformer, med større vekt på omsetning av lokalt produserte varer, er her en mulighet for å øke tilgjengeligheten og redusere kostnadene. Arbeidstidsreformer er også mulige tiltak som vil frigjøre tid til f.eks. matauk og andre aktiviteter knyttet til anskaffing og tilberedning av mat i husholdet.no_NB
dc.publisherLysaker, SIFO
dc.relation.ispartofseriesRapport 11-1998
dc.subjectSIFO, PublikasjonSIFO, RapporterSIFO
dc.titleBærekraftig matforbrukno_NB
dc.typeReport
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/hantor/
fagarkivet.author.linkhttps://www.oslomet.no/om/ansatt/gunjar/


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel